Konstruert kritikk som hun ikke kjente seg igjen i, sa statssekretær Maria Jahrmann Bjerke (H) i Helse- og omsorgsdepartementet om påpekningene som kom fra de fire brukerorganisasjonene, og som Dagens Medisin har dokumentert: Bare 28 av de til sammen 69 tiltakene i NCD-strategien er gjennomført i løpet av de fire årene den har gjeldt for (2013–2017).
Dårligst ut kommer diabetes og KOLS. Mens helsemyndighetene erkjenner at de er i bakleksa på KOLS, er det uenighet mellom Diabetesforbundet og Helsedirektoratet om hvor stor framgangen er på diabetesfeltet er: Av 18 tiltak mener Diabetesforbundet at fire mål er oppnådd, seks er delvis oppnådd og åtte ikke oppnådd. Helsedirektoratets tilsvarende tall er seks, åtte og fire.
Og verken i sin gjennomgang av regjeringens satsing på NCD-sykdommene eller i den etterfølgende paneldebatten nevnte statssekretæren diabetes med ett ord – heller ikke når hun listet opp de fire områdene som regjeringen skal ha «spesielt fokus på» i tida framover:
- Hjerte- og kar
- Muskel- og skjelettlidelser
- Kreft
- Psykisk helse
Mindre «for tidlig død»
Fagseminaret ble innledet med en statusoppdatering på NCD-satsingen i Norge, ved Camilla Stoltenberg, direktør ved Folkehelseinstituttet. Hun kunne servere hyggelig tall for dødelighet i aldergruppen 30–69 år, «for tidlig død», i perioden 2010–2015:
- Samlet nedgang på 17,9 %
- Kreft ned 17,5 %
- Hjerte- og karsykdom ned 15,4 %
- KOLS ned 1,8 %
- Diabetes ned 25,6 %
– Dette er tall som kommer av tiltak som er satt i verk mange år bak i tid, gjerne flere tiår, sa Stoltenberg og underbygget dermed det hun startet den korte gjennomgangen sin med:
– NCD-arbeid handler først og fremst om risikofaktorer, ikke sykdommene i seg selv. Oppmerksomheten har i litt for stor grad vært rettet mot behandlingen og for lite mot betydningen av hvordan en sykdom oppstår.
Ambisiøse mål
Statssekretær Maria Jahrmann Bjerke stilte på kort varsel for helse- og omsorgsminister Bent Høie, som i egenskap av nestleder satt opptatt med regjeringsforhandlinger for Høyre. Arbeiderpartiet var representert med Ruth Grung, som kunne avsløre at hun er på vei ut av helse- og omsorgskomiteen.
– Regjeringen har ambisiøse mål. Norge skal være blant de tre landene med høyest levealder, levealderen skal øke, og de sosiale ulikhetene skal reduseres, sa Bjerke, som spesielt trakk fram tiltak mot røyking som et effektivt svar på det siste.
Grung var på sin side opptatt av forebygging på lokalplanet:
– Vi mangler gode verktøy til å identifisere risikofaktorer mye tidligere. Vi må ha større fokus på kommunehelse, sa hun blant annet.
Og:
– Vi trenger en ny NCD-strategi.
Fire organisasjoner
De fire pasientorganisasjonene som var med i utarbeidelsen av tidenes første NCD-strategi, var alle representert i debattpanelet.
– Har vi et samfunn som går i retning helsefremming og økt levealder, når de sosiale forskjellene øker og mange lever i utenforskap? Vi får ikke god nok resultater ved å ha et så individorientert fokus på levevaner. Problemet i politikken er at det ikke diskuteres lange linjer, men blålysmedisin, var utfordringen fra generalsekretær Lisbet Rugtvedt i Nasjonalforeningen for folkehelse, som også trakk fram skolen som en viktig helsearena.
Diabetesforbundets generalsekretær, Bjørnar Allgot, hentet fram begrepet «dulting»:
– Vi skal ikke gjøre valget for folk, men vi kan hjelpe dem i riktig retning: Én times fysisk aktivitet daglig i skolen, fast skolemåltid, ikke godteri lavt i butikken der barna går, økt sukkeravgift slik de har gjort i mange andre land, lavere moms på frukt og grønt…
Lederen for Kreftforeningens politiske sekretariat, Beate Heieren Hundhammer, var blant dem som vektla viktigheten av god kunnskap:
– Vi må satse på tiltak der forskning kan vise at tiltakene virker, mente hun.
Både hun og Frode Jahren, generalsekretær i LHL, trakk fram fellesarenaene og det strukturelle.
– Vi trenger tiltak som kan utjevne de sosiale helseforskjellene. Det er totalt uakseptabelt at de øker for både forebygging og behandling, sa Hundhammar blant annet, med god støtte langs debattbordet.