Elvestads frykt ble i stor grad bekreftet, da enigheten om at oppfølgingen av kronikere ikke blir prioritert, var bred både blant fagarbeiderne og politikere.

Det var Diabetesforbundet, FFO, Norsk Eplepsiforbund, MS-forbundet og Norsk Revmatikerforbund som hadde invitert til debatten «Det som telles, teller» i formiddagstimene i under Arendalsuka i dag.

Våren 2017 la Helsedirektoratet fram en rapport som blant annet slår fast at flere får hjelp og pasienter venter kortere enn før på behandling. Like etter publiserer Dagens Medisin tall fra sykehusenes uoffisielle ventelister hvor det fremgår at det er nesten 170 000 forsinkede pasientavtaler i spesialisthelsetjenesten – og disse er ikke synlige i ventelistestatistikken.

– Veldig mange går til kontroll for å ikke bli sykere, eller utvikle komplikasjoner som følge av sin kroniske sykdom. Kronikerne i Norge er de skjulte taperne. Så lenge man ikke klarer å øke volumet i helsetjenesten, forblir de taperne, sa Diabetesforbundets generalsekretær, Bjørnar Allgot.

Arbeiderpartiets Freddy de Ruiter ga langt på vei statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Anne Grethe Erlandsen skylda for manipulering av ventelistetall, ved å vise til at ventelistetallene har gått ned, mens det i realiteten har gått utover kronikerne.

Det motsatte statssekretæren seg kraftig:

– Vi manipulerer ingen tall, det er vi som har bedt om å få disse tallene. Nå har vi i alle fall noe å gå ut i fra, og da er det mulig å gjøre noe med det. At kronikere går rundt og er engstelig for at de skal bli sykere, når de må vente i ett år på en kontroll de skulle hatt etter tre måneder, er ikke det godt for noen.

Dagens situasjon gjør at sykehusene får en økonomisk sanksjon hvis nyhenviste ikke får time innen ventelistefristen, men det finnes ingen slik sanksjon om kronikerne ikke får den oppfølgingen de trenger.

– Hvordan skal man sørge for at kronikerne får bedre oppfølging? spurte ordstyrer Aslak Bonde.

Og fikk svar fra salen:

– Vi må jobbe smartere og unytte de ressursene vi har bedre. I dag må legene velge hvem de skal bruke tiden og ressursene på. Og brukes de ikke på nyhenviste, får sykehusene enorme bøter, sa Christian Grimsgaard, hovedtillitsvalgt ved Oslo universitetssykehus.

Både Senterpartiets Heidi Greni og Kristelig Folkepartis Olaug Bollestad, påpekte at de ville brukt mer av statsbudsjettet på helse, men Bollestad var også klar på at denne debatten ikke var ny:

– Debatten har vært det samme uavhengig av hvem som har sittet i regjering, og vi skal være glad for at ventelistetiden har gått ned for nyhenviste. Vi kan ikke sette nyhenviste og kronikerne opp mot hverandre. De ressursene som er, må kunne utnyttes bedre. Ja, KrF er villige til å bruke mer penger på helse hvis det var det svaret du ville ha! Sa Bollestad  - og henviste til Bondes konkrete spørsmål på hva Krf ville ha gjort.

At penger er viktig, kommer man ikke utenom, men om pengene brukes på feil måte, ble også problematisert:

– Penger virker, sa Allgot. Det virker i dag sterkere enn medisinsk overbevisning. Vi må se på penger, men ikke bare som straff i form av bøter, men på belønningssystemer. I dag er kronikerne bare kostnader. Vi må tenke livsforløp. Erlandsen har sagt en gang at når noen får en sykdom som skal vare hele livet, så har vi vært borte i dette før: vi må ha en plan for dette, vi vet hva som skal til for at de skal ha et godt liv. Det er jeg enig i, sa Allgot, og fortsatte: 

–  Å sette et livsløp i system som er individuelt tilpasset, og som helt fra starten involverer barnehager og skoler og videre gjennom livet, det tror jeg er løsningen.