Ny teknologi er ikke listet opp som et eget tiltak i den nye diabetesplanen (se mer nederst i artikkelen), men verken Marie, mamma Beate eller diabetessykepleier Anne Karin Måløy kom utenom det. Eller Diabetesforbundets generalsekretær Bjørnar Allgot for den saks skyld, når han fikk anledning til å si noe om det, blant annet i en liten debatt som Dagens Medisin skal publisere fredag.
Mamma Beate Amdahl-Skorpen sa det slik da Bent Høie og stortingskollega Carl-Erik Grimstad (V) var invitert til konsultasjon hos diabetessykepleieren på Ullevål:
– Hadde vi hatt en alarm overført til mobilen, kunne vi sittet i rommet ved siden av og fulgt med. Det hadde gjort noe også med VÅR frihet. Men nå slipper jeg i hvert fall å måtte ligge ved siden av henne om natten, fordi hun har fått en sensor som jeg kan følge med på.
Og Maria selv? Hun kjente godt at hun begynte å bli lav og fikk det også bekreftet av sensoren, men takket foreløpig nei til saft. Typisk stressituasjon …
Diasend
Etterpå bar det ut i korridoren, der sykehusets Diasend-system for opplasting av data fra sensor og pumpe står. Marie koblet utstyret sitt på, blå lys blinket, og Beate Amdahl-Skorpen, som er Diabetesforbundets leder for barn og unge i Oslo, kunne fortelle at ny teknologi er et stort tema i laget.
– Det er jo bare tall. Som mor er du mindre opptatt av hva som skjer med tallene enn av å ha en verden som er mye enklere for alle, med bedre kontroll. Det er vondt og tungt når vi ser at nabolandet ligger langt foran oss, var svaret hennes da helseministeren brakte personvernproblematikken på bane.
DIASEND: – Sånn, den veien! Marie Amdahl-Skorpen fikk litt hjelp av diabetessykepleier Anne Karin Måløy da Diasend ble demonstrert for Høie og Grimstad.
Barn og unge
Barnesenteret på Oslo Universitetssykehus, Ullevål, var arenaen for den timelange lanseringen av Nasjonal diabetesplan. Ikke tilfeldig valgt av Helse- og omsorgsdepartementet, fordi «bedre egenbehandling og behandling av unge personer med diabetes» er ett av de 13 tiltakene som er tatt med i planen.
I diabetesplanen er det lagt opp til programmer for veiledning av både foreldre og helsepersonell i barneavdelinger som behandler ungdom.
– Overgangen fra barneavdeling til voksenavdeling er noe vi må gripe fatt i. Vi vet at dette ikke fungerer bra nok, og vi er nødt til å lage et bedre system, sa helseministeren da diabetes.no fikk noen minutter med ham mot slutten av lanseringsseansen.
Ikke mer penger
Egentlig var det litt av svaret på et annet spørsmål: Hvordan skal kvaliteten bedres og flere nye tiltak iverksettes når det samtidig står i planen at «Dette arbeidet forutsetter ikke budsjettøkninger utover gjeldende rammer for helse- og omsorgstjeneste.», og bevilgningen står fast på to millioner kroner i 2018.
– Det er sånn planer er. Regjeringen kan ikke binde seg til bevilgninger i selve planen, med så og så mye hvert år. Noe ligger allerede andre steder i Statsbudsjettet for 2018, og noe vil kunne komme til underveis. I tillegg forventer vi at helsetjenesten jobber bedre, uten at det krever mer penger.
– Du har nettopp vært med på en konsultasjon og en samtale som viser hvor komplekst et diabetesliv er. Hvordan skal det gjøres bedre og mer effektivt?
– Det er nettopp det planen griper fatt i: Ikke en konsultasjon i seg selv, men systematikken, svarte Høie.
DEBATT: Dagens Medisin-redaktør Markus Moe ledet en kjapp debatt med Bent Høie og Bjørnar Allgot, som skal publiseres på nett fredag.
Register for voksne
Systematikk er et stikkord også for et annet av tiltakene i Nasjonal diabetesplan 2017–2021: Økt innrapportering til Norsk diabetesregister for voksne.
Banediabetesregisteret fungerer, men:
– Vi må se hvordan vi kan få øke dekningsgraden. Fastlegene vil oppleve at denne rapporteringen er veldig relevant for dem; den vil blant annet gi dem mer kunnskap. Vi må få til en positiv vinkling på dette, sa Bent Høie til diabetes.no.
For sykehusene har han allerede snakket å ta i bruk økonomiske sanksjoner gjennom mindre overføringer hvis ikke innrapporteringen skjer som forventet, og bebudet overfor Dagens Medisin at dette vil skje allerede neste år. For fastlegene er han mer i tenkeboksen.
Ett innspill fikk han fra Bjørnar Allgot der og da: Senke terskelen ved å gjøre Norsk diabetesregister for voksne reservasjonsbasert og ikke samtykkebasert, som det er i dag. Da vil hver pasient i utgangspunktet ha samtykket og må aktivt reservere seg for ikke å bli innrapportert til registeret.
– Dette kan vel ikke være så langt unna en felles politisk beslutning, utfordret han de to politikerne, veldig godt fornøyd med at Diabetesforbundets årelange arbeid med å få på plass en ny nasjonal diabetesplan, nå har båret frukter.
kilde: Nasjonal diabetesplan 2017-2021