Diabetesforbundet lanserte i dag en ny rapport som viser tydelige helseforskjeller mellom minoritets- og majoritetsbefolkning når det gjelder diabetes type 2 i Norge.
De siste årene har Diabetesforundet styrket sitt minoritetshelsearbeid, blant annet ved hjelp av midlene som har fulgt med strategien for innvandrerhelse. Forbundets oppsøkende arbeid, Face2Face, har vært en viktig kanal for å kunne møte de som ikke snakker så godt norsk på deres egne arenaer.
Strategien for innvandrerhelse utløper i 2017 og Diabetesforbundet jobber for å få videreført strategien og midlene til minoritetsarbeid som har fulgt med den.
Torgeir Micaelsen (Ap) fikk en rask innføring av problemstillingen av forbundsleder Nina Skille da han stakk innom standen til Diabetesforbundet under Arendalsuka, og han lovet å være med på å lage en ny strategi:
– Usikker på om jeg ble forstått
At språk og kommunikasjon er viktig, ble tydelig da helsedirektør Bjørn Guldvog og flere helsepolitikere selv fikk kjenne på kroppen hvordan det er å skulle gjøre seg forstått hos legen – uten å kunne språket. Diabetesforbundet iscenesatte en liksom-legekonsultasjon på standen i Arendal, for at gjestene skulle få et inntrykk av hvordan det er å møte et helsevesen på et fremmed språk.
– Det gjorde meg veldig usikker å ikke kunne forklare hva som var problemet, sa helsedirektør Bjørn Guldvåg, som var en av «legens» første pasienter, spilt av komiker Yousef Hadaoui fra Svart humor.
Guldvogs oppdrag var å forklare symptomer han hadde – tørst, slapp, trøtt og sliten – som er typiske symptomer på diabetes type 2 – til en lege som kun snakket spansk. Det gikk mye i kroppsspråk og store bevegelser for å få legen til å forstå hva som var problemet.
– Det er veldig viktig at legen kan kommunisere med meg, det gikk vel på et vis til slutt, sa en engasjert helsedirektør.
FORKLARER: Helsedirektør i Helsedirektoratet, Bjørn Guldvog, forsøker å forklare den berbisktalende «legen» Yousef Hadaoui, at han drikker mye og må tisse ofte – et typisk tegn på uoppdaget diabetes.
Leder i helse og omsorgskomiteen, Kari Kjønaas Kjos (FrP), lo oppgitt over kommunikasjonen med legen, og kunne også fastslå at kommunikasjon på ulike språk er en utfordring:
KONSENTRERT: – Det er selvfølgelig veldig krevende, og jeg trodde kanskje jeg forsto noe, men jeg var ikke sikker, så det var mye armer og bein. Vi er nødt for å kunne forstå hverandre når vi snakker om helse og sykdom, sa Kjønaas Kjos.
Olaug Bollestand (Krf) fikk også tatt hele kroppen i bruk i forsøket på å forklare «legen» hva som feilte henne:
TOMMEL OPP, TOMMEL NED: – Det er jo helt forferdelig å ikke forstå språket, men det er klart at det å få forståelse for problemet når du ikke forstår språket, ikke forstår kulturen og ikke skjønner helsevesenet, er vanskelig. Vi synes det er veldig viktig å støtte det Diabetesforbundet gjør for innvandrerkvinner, og jeg lover å fortsette å jobbe videre med innvandrerhelse, sa Bollestad etter sin utfordrende "legetime".