Om DiVid-studien:
Professor Knut Dahl-Jørgensen ved Universitetet i Oslo leder studien sammen med lege Lars Krogvold ved Oslo universitetssykehus.
Studien er et resultat av et EU-prosjekt, og leger fra Norge, Sverige, Finland, Storbritannia og USA er involvert.
Seks personer fra 24 til 35 år med nyoppdaget diabetes type 1, tre menn og tre kvinner, ble undersøkt i studien. I kontrollgruppen var det ni personer (organgivere) uten diabetes.
Resultatet viste at samtlige av personene med nyoppdaget diabetes hadde enterovirus i betacellene. Virusene som ble funnet hører alle til samme virusfamilie. I kontrollgruppen ble det funnet hos to av personene.
Forskerne har påvist både kapselproteiner som omringer viruset, samt virusets arvestoff (RNA).
I EU-prosjektet inngårutvikling av vaksine. Dette gjøres i samarbeid med to legemiddelfirmaer som er spesialisert på fremstilling av vaksiner, og ledes av samarbeidspartnere i Finland.
Kilde: Universitetet i Oslo, Abstraktet – Low-grade enterovirus infection in the pancreas islets of Langerhans in newly diagnosed type 1 diabetic patients.
Kilde: Universitetet i Oslo, Abstraktet – Low-grade enterovirus infection in the pancreas islets of Langerhans in newly diagnosed type 1 diabetic patients.
Resultatene fra studien The Diabetes Virus Detection study (DiViD) tar oss et steg videre for å løse diabetesgåten.
– Resultatene fra studien er en viktig brikke i det store puslespillet knyttet til diabetes type 1, forklarer professor Knut Dahl-Jørgensen, ved Universitetet i Oslo, og legger til:
– Dersom vi klarer å karakterisere dette viruset helt eksakt, vil vi kanskje kunne utvikle en vaksine mot diabetes type 1.
Dahl-Jørgensen har ledet studien sammen med lege Lars Krogvold ved Oslo universitetssykehus. Forskerduoen påpeker at det fortsatt er mange ubesvarte spørsmål, men håper funnene kan være med på å bringe kunnskapen fremover.
– Utvikling av vaksiner tar alltid lang tid, men vi håper at en vaksine vil være tilgjengelig for forbrukere om ti-års tid.
Funnene kan i utgangspunktet ikke ses i sammenheng med type 2.
Professor Knut Dahl-Jørgensen håper de nye funnene kan bidra til at diabetesgåten blir løst.
Tarmvirus i bukspyttkjertelen
Diabetes type 1 er en autoimmun sykdom. Det betyr at kroppen angriper seg selv og ødelegger de insulinproduserende cellene. Tidligere har man ikke visst hvorfor dette skjer, men forskerne tror nå at det påviste viruset kan ha skylden.
– I lang tid har vi lurt på om det kan være et virus som utløser diabetes type 1. Nå har vi kunnet påvise en kronisk virusinfeksjon i øyene hvor insulin blir produsert i bukspyttkjertelen, forklarer Dahl-Jørgensen.
Dette er første gang forskere har lett etter virus i bukspyttkjertelen hos personer med nydiagnostisert diabetes type 1. I studien ble det tatt vevsprøve av bukspyttkjertelen, og det ble da funnet enterovirus. Dette er en type virus som normalt finnes i tarm- eller luftveiene, og som ikke hører hjemme i bukspyttkjertelen.
Hos samtlige av de seks personene som var med i forsøket, ble virus fra denne virusfamilien påvist.
Teorien blir dermed at dette enteroviruset utløser en betennelsesreaksjon som gradvis ødelegger betacellene. Viruset slår bare ut for noen, og man tror derfor dette også har sammenheng med genetisk disposisjon for hvordan den enkelte håndterer viruset.
Veien videre
Ved diagnose har man gjerne 30–40 prosent insulinproduksjon igjen. Denne produksjonen brytes gradvis ned. Dersom det nå viser seg at det er enteroviruset som forårsaker ødeleggelsen av de insulinproduserende cellene, håper forskerne at man ved å starte behandling mot dette viruset kanskje kan hindre at flere celler blir ødelagt – noe som vil bety at personene vil få en lettere diabetes.
Hos personer som er i ferd med å få diabetes, men ennå ikke har diagnosen, finnes spesifikke antistoffer i blodet. Sykdommen kan med andre ord avsløres før den bryter ut. Dersom man finner medisiner mot viruset vil sykdommen dermed kunne stagges før den utløses.
Dette gjør at forskerne nå øyner håp om en forebyggende vaksine.
– Vi håper å finne midler som kan få bukt med virusinfeksjonen. En effektiv vaksine mot viruset kan kanskje forebygge diabetes i fremtiden, sier Dahl Jørgensen.
Om studien
– Det var kun 15 deltakere med i denne studien, seks med nydiagnostisert diabetes type 1 og ni pasienter (organgivere) uten diabetes. Hvor stor betydning kan man gi en studie med så få deltakere?
– Man kan ikke konkludere bombastisk ut ifra seks pasienter med diabetes type 1. Men samtidig er det slik at når vi fant et virus hos disse seks med nydiagnostisert diabetes, som kun var til stede hos 2 av 9 personer i kontrollgruppen, så er dette et signifikant funn, understreker Dahl-Jørgensen.
Forskerteamet har avsluttet rekrutteringen til prosjektet og planlegger ikke flere vevsprøver.
– Vi samarbeider med femten internasjonale forskningslaboratorier for å utdype våre funn. Vi vet at våre funn har inspirert andre forskere til ytterligere forskning, både for å påvise virus ved diabetes type 1, belyse hvorfor virus fører til type 1 og ikke minst hvordan man kan forebygge diabetes ved å eliminere virus.
|
|