Velferdsteknologi ga færre innleggelser

– Dette er veldig positivt. Mange hjemmeboende eldre har diabetes, og de vil kunne få en lettere og tryggere hverdag med denne teknologien, sier politisk rådgiver Linda Markham i Diabetesforbundet.

Teknologien som har inngått i prosjektet Velferdsteknologi i sentrum (VIS), er trygghetsalarm, medisindispenser og et system som registrerer blant annet blodsukker, blodtrykk, kroppstemperatur og lungefunksjon. Blir det registrert unormale verdier, går alarmen i en responssentral der det sitter helsepersonell klare til å kontakte eller rykke ut til pasienten.

– Det er nesten så man blir sjokkert over hvor god effekt dette har, ikke minst når det gjelder langtidseffekten. Her har vi sannsynligvis funnet en hovedløsning på de utfordringene vi står overfor på dette området, sa helseminister Bent Høie til Dagens Medisin da han mottok rapporten fra bydel St. Hanshaugen i Oslo nylig.

Markert nedgang

Ti prosjekter i totalt 32 kommuner fikk til sammen 28 millioner kroner fra Helse- og omsorgsdepartementet i 2013, for å utvikle teknologi som gjør at eldre kan bo lengst mulig i egen bolig. St. Hanshaugen er en av fire Oslo-bydeler i prosjektet.

Nå kan altså helseministeren glede seg over resultatet:

• Antall polikliniske konsultasjoner gikk ned med 34 prosent.
• Antall innleggelser ble redusert med 19 prosent.
• Antall liggedøgn gikk ned med 33 prosent.
• Antall besøk av hjemmesykepleier ble redusert med 34 prosent.
• Tiden pleierne brukte hos pasientene hadde sunket med 59 prosent seks måneder etter at teknologien ble tatt i bruk.

De tre første tallene er basert på et utvalg på 95 pasienter, de to siste på 172 pasienter.

Også Venstres helsepolitiske talsperson, Ketil Kjenseth, er fornøyd:

– Resultatene bekrefter det vi antok og håpte på, nemlig at teknologi kan hjelpe pasienter til å mestre hverdagen og egen sykdom, og dermed avlaste helsevesenet, sier han til Dagens Medisin.

73.000 spart per pasient

De økonomiske konsekvensene av teknologibruken i hjemmetjenesten er ifølge rapporten at bydelene, sykehusene og brukerne selv sparer i snitt 73.000 kroner årlig per pasient.

– Det betyr at vi er nødt til å tenke helt nytt rundt organisering av denne typen helsetjenester. Vi jobber nå med hvordan vi kan få innført dette ikke bare som et prosjekt, men at det blir den nye måten å tenke på. Samtidig representerer det svar på en betydelig politisk utfordring, nemlig hvordan vi skal klare å ha en bærekraftig helsetjeneste i fremtiden når vi blir betydelig flere eldre med langvarige kroniske sykdommer, sier Høie til Dagens Medisin om de politiske konsekvensene.

– Jeg tror at vi i 2020 vil se et tidsskille, blant annet fordi andelen kronikere og eldre tar av, og det vil bli en knapphet på helsepersonell. Det tvinger seg fram en endring til å bruke ressursene annerledes, og heldigvis ser vi da at teknologien kan hjelpe oss, sier Kjenseth, som understreker at det ikke bør finnes et responssenter for velferdsteknologi i alle landets 428 kommuner; at kvaliteten kan bli bedre ved å organisere seg større.