• Alle samfunnssektorer skal bidra til gode oppvekstvilkår, god psykisk og fysisk helse og reduserte sosiale helseforskjeller
• Det skal legges til rette for bedre tilgjengelighet til lavterskel helsetjenester, mer tverrfaglig samarbeid og gode pasientforløp i alle deler av helse- og omsorgstjenesten
• Ungdom og unge voksnes stemme skal høres i utformingen av tjenester som berører dem
• Det skal sikres tilgjengelige og samordnede digitale tjenester av god kvalitet
• Det skal legges til rette for bedre kunnskapsgrunnlag om helse, levekår og helsetjenestetilbud til ungdom og unge voksne
Kilde: #Ungdomshelse
Strategien med navnet #Ungdomshelse, legger føringer for de neste fem årene. Hele sju departementer står bak strategien, som tar for seg temaer som oppvekstsvilkår og utfordringer i ungdomsårene, psykisk helse, livsstil og levevaner, helsetilbud og nye digitale tjenester.
Et viktig ledd i strategien er å invitere ungdom med i diskusjoner knyttet til ungdomshelse. Blant annet foreslår helse- og omsorgsministeren at alle sykehus skal opprette egne ungdomsråd, og han vil invitere ungdomsråd fra sykehus og barne- og ungdomsorganisasjoner til et årlig møte for å få innspill til regjeringens helsepolitikk.
Dette initiativet får støtte fra Ungdiabetes og Hemstad Lyslid:
– Det er gledelig at det har kommet en egen strategi for ungdomshelse. Brukermedvirkning må til for å skape en likeverdig tjeneste for unge i Norge.
Bedre samordning
Regjeringens mål med strategien har vært å sikre bedre helsetjenester for ungdom, og samordne tjenestene slik at ungdom blir bedre rustet til å mestre egne utfordringer.
– Noe av det viktigste vi kan gjøre, er å sørge for at unge blir sett og hørt og får tatt i bruk egne ressurser, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie i en pressemelding.
Blant annet gjelder dette overgangen fra barn- til ungdomsavdelingene. Hemstad Lyslid forteller at dette har vært et område Ungdiabetes har jobbet aktivt for i flere år.
– Ungdomstiden er en periode i livet hvor det skjer store psykiske og sosiale endringer. For personer med diabetes er ungdomstiden også en tid som preges av å mestre livet med en kronisk sykdom. Diabetes krever en enorm egeninnsats – hele tiden, hele livet. Dette kan være utfordrende, især i ungdomstiden, forklarer hun, og legger til:
– Overgangen fra barn- til voksenavdeling er en kritisk overgangsfase. Fra å gå fra en grundig og stabil oppfølging som barn, til å brått bli voksen, er et kraftig skille når man har en kronisk sykdom som diabetes. For å bidra til at brytningsfasen fra ungdom til voksen blir så god som mulig, trenger vi en tilpasset helsetjeneste som tar unge på alvor, lytter til oss og tilrettelegger for den enkeltes behov. Sentralt i dette er også at helsetjenesten hjelper ungdom å oppleve mestring av egen sykdom – det er en forutsetning for et godt liv med diabetes, understreker lederen, som selv har hatt diabetes type 1 siden hun var liten.
Sikre oppfølging
Et annet tiltak strategien lister opp for å sikre overgangen fra barn- til voksenavdeling, er utvidet aldersgrense på barneavdelinger. Hemstad Lyslid mener dette burde innføres alle steder.
– I Norge må du være 18 år for å stemme, kjøre bil og drikke alkohol – men enkelte steder i helsetjenesten blir du overlatt til deg selv fra du fyller 14 år. Da er man ikke voksen, og trenger fortsatt god oppfølging. Å utvide aldersgrensen er et stort steg i riktig retning, mener hun.
Skulle regjeringen gjøre enda et tiltak, har Hemstad Lyslid en idé om å etablere «drop-in for drop-outs».
– Vi vet at mange ungdom faller ut av helsetjenesten. For noen handler dette om ønsket om å ikke være annerledes. Drop-in tilbud for ungdom kan være et lavterskeltilbud for dem som synes det er vanskelig å følge opp, eller i perioder der man ikke erkjenner sin sykdom.
Les #Ungdomshelse – regjeringens strategi for ungdomshelse 2016–2021 her