Diastolisk dysfunksjon

Rundt halvparten av alle med diabetes type 2 har diastolisk dysfunksjon i større eller mindre grad. Tidligerer internasjonale studier viser et spenn fra cirka 20 til 70 %, avhengig av målemetode og parametere, og i NTNU-studien gjaldt det 57 % av forsøkspersonene, opplyser Siri Marte Hollekim-Strand.

Diastole er hjertets hvilefase, og i denne fasen fylles det med blod. Når hjertemuskelen bli stiv – for eksempel som følge av høyt blodtrykk, aortastenose eller diabetes – svekkes evnen den har til å utvide seg, og dermed vil mindre blod flyte inn i hjertet i diastolen.

Slik diastolisk dysfunksjon medfører at hjertet har mindre blod tilgjengelig for å pumpe ut i kroppen for hvert hjerteslag. Ettersom hjertets pumpekraft (den systoliske funksjonen) kan være intakt, vil mange ikke merke symptomer på diastolisk dysfunksjon ved hvile, men symptomene oppstår under anstrengelse og fysisk aktivitet.

Diastolisk dysfunksjon er en forløper for diastolisk hjertesvikt.
Kilde: unikard.no

– Funnene våre viser at svekket diastolisk hjertefunksjon kan bremses opp eller reverseres, og dette understreker hvor viktig kondisjonstrening er for å forebygge hjerte- og karsykdom i denne gruppen pasienter, sier Siri Marte Hollekim-Strand, som er førsteforfatter av den nye studien og doktorgradsstipendiat ved NTNU.

Den nye forskningen går spesifikt på en vridningsbevegelse i venstre hjertekammer. Den er en understudie av en større studie som mer generelt tok for seg effekten av trening på diastolisk dysfunksjon (se ramme).

Resultatet av hovedstudien ble publisert i et av verdens ledende tidsskrifter for hjerte- og karforskning, Journal of the American College of Cardiology, i oktober 2014: Personer med diabetes type 2 som trente 4×4-intervaller i 12 uker forbedret både hjertefunksjon og kondisjon langt mer enn pasienter som trente moderat i tråd med myndighetenes anbefalinger. Dobbelt så mange fikk effekt.

Vridningsbevegelse

Mens hovedstudien så nærmere på stivhet og elastisitet i hjerteveggene og i tillegg viste blant annet bedre HbA1c-verdier hos dem som trente 4x4-intervaller, har den ferske understudien slått sammen flere ulike metoder for hjerteultralyd for å studere vridningsbevegelsen som venstre hjertekammer gjør når det tømmes for blod. Og funnene er tydelige:

– Vi ser at tiden det tar for hjertet å oppnå topphastighet på vridningen tilbake til utgangspunktet skjer på et noe senere tidspunkt hos pasienter med type 2-diabetes og diastolisk dysfunksjon enn hos friske. Pilotstudien vår tyder på at trening kanskje kan normalisere denne delen av hjertefunksjonen hos pasienter med diabetes type 2 og diastolisk dysfunksjon, sier Hollekim-Strand, som er fysioterapeut og tilknyttet Cardiac Exercise Research Group (CERG) ved NTNU.

Og mens 4x4-intervallene pekte seg ut med klart større effekt i hovedstudien, var effekten like stor ved moderat trening her.

Trening nytter

De 37 diabetespasientene i studien var fordelt tilfeldig på to treningsgrupper og trente i 12 uker. Den ene gruppen trente hjemme med moderat intensitet etter myndighetenes anbefalinger på en halv time hver dag, mens resten gjennomførte intensive 4×4-intervaller på tredemølle tre ganger i uka gjennom hele perioden.

Ved hvile viste det seg at de fleste vridningsmålene ikke var annerledes hos diabetespasientene enn hos 37 friske kontrollpersoner med tilnærmet samme alder, kjønnsfordeling og BMI som diabetesgruppen. Unntaket var målet «tid til maksimal untwist rate», altså tiden det tar til hjertet har maksimal revridningshastighet etter å ha skviset blod ut av hjertet som en vaskeklut tømmes for vann…

– Før treningsperioden var denne tilbakevridningen – untwist – signifikant forsinket hos diabetespasientene, men etter tre måneder med trening var også dette målet det samme som hos kontrollpersonene uten diabetes. Dette er et spennende funn. Denne tilbakevridningen, kall den gjerne en rebounce, er en viktig komponent for god diastolisk funksjon helt i starten av den diastoliske fasen, i det hjertet begynner å fylles med blod, sier Hollekim-Strand til diabetes.no.

CERG er en del av Unikard, som ble etablert i 2005 og er en nasjonal satsning på hjerte- og karforskning, med vekt på epidemiologisk forskning og registerforskning, hjertesvikt og hjerte- og karkirurgi. Både unikard.org og gemini.no – NTNUs forskningsside – har omtalte de siste funnene, som først ble publisert i Journal of the American Society of Echocardiography i mars i år.