Diabetesforbundet og Norges Blindeforbund var sammen om et seminar i Arendal i formiddag, der en kort paneldebatt avdekket bred politisk enighet om behovet for å forebygge diabetesrelaterte netthinneskader (diabetes retinopati) gjennom systematisk øyekontroll, heller enn å få store både menneskelige og samfunnsøkonomiske kostnader fordi skadene blir oppdaget for sent.
– Det er vanskelig å si at dette ikke er fornuftig å gjøre. Dette må være lett å gjennomføre hvis fagmiljøene er samlet om det, sa helse- og omsorgskomiteens leder, Kari Kjønaas Kjos (Frp) og hadde etter hvert både Tone Wilhelmsen Trøen (H), Ketil Kjenseth (V) og Ingvild Kjerkol (Ap) med seg.
– Jeg vil presse på litt nå, svarte Kjønaas Kjos da ordstyrer Frode Stang spurte direkte.
– Vi er for et screening-program, sa Kjerkol, mens Kjenseth viste til at han hadde vært borti problemstillingen tidligere:
– Dette er en reprise på ressurser som ikke finner hverandre. Vi må sette dem i system. Bare noen får tatt bildene, har vi kompetanse til å få vurdert dem.
EKSPERTER: Overlege Dag Fosmark og professor Elisabet Agardh har samarbeidet i en årrekke. I Arendal rakk de også en prat i solen.
Rapport med forslag
Den direkte bakgrunnen for det godt besøkte seminaret – og for Erna Solbergs tur innom Diabetesforbundets stand kort etterpå – er en rapport som ble presentert av en av landets fremste eksperter på diabetes retinopati, overlege Dag Fosmark ved Oslo Universitetssykehus (OUS): «Norske pasienter med diabetes trenger bedre øyeomsorg».
Sammen med overlege Geir Bertelsen ved UNN i Tromsø leder han «Nord-Sør»-gruppa, der åtte fagpersoner innen diabetes og syn jobber på frivillig basis for å medvirke til et nasjonalt screening-program.
– Vi anslår at 10.000 personer med diabetes her til lands er i ferd med å utvikle synshemmende diabetes retinopati uten en gang å vite at de har diabetes type 2. Det er et snilt estimat, sa Fosmark blant annet. Han trakk også fram DIABøye-studien, som blant annet viser at mer enn en firedel av personer med diabetes i Norge faller helt utenfor screening av diabetes retinopati. Også til dels store geografiske forskjeller i tilgjengelighet ble trukket fram, før Fosmark viste til hva faggruppen mener bør gjøres.
I rapportens konklusjon formuleres det slik:
«Et nasjonalt system med desentralisert foto og sentral gradering, koblet til et diabetesregister med individuell risikovurdering, vil gi bedre kvalitet, store besparelser og gode forskningsdata».
Look to Sweden
Rapporten viser også til tall fra Sverige, som har hatt et nasjonalt screeningprogram i mer enn 20 år. Mens antall vitrektomier – et kirurgisk inngrep på grunn av langtkommet diabetes retinopati – sank med 77 % fra 2003 til 2013 i Sverige, økte det med 33 % i Norge.
– Da vi begynte å jobbe med dette, så vi at antall blinde som følge av diabetes retinopati sank fra tre prosent til en halv prosent på fem år. Vi kunne konstatere at screening reduserte antall blinde med diabetes, fortalte professor Elisabet Agardh ved Lunds Universitet, som var invitert til seminaret for å presentere den svenske løsningen.
I motsetning til Norge har Sverige et godt diabetesregister, der dekningsgraden er så høy som 96 %. Av dem som er knyttet til spesialisthelsetjenesten, er 94 % registrert med øyescreening, mens prosenttallet for primærhelsetjenesten er 89, kunne Agardh fortelle. Målet for begge er 98 %.
– Det er tilstrekkelig med to bilder av hvert øye, og til det trengs et kamera til 250.000 kroner. I tillegg kommer lønnen til den som skal fotografere. Med ett kamera vil det være kapasitet til å ta 600 fundusfotografier i måneden, og da er det også tid til snakke litt med hver pasient. Det kan også skje i en ambulerende buss, argumenterte den svenske professoren, som betegnet utgiftene som «en dråpe i havet» i forhold til kostnadene ved en behandling.
I rapporten fra «Nord-Sør»-gruppen vises det til at opplæringen i bruk av funduskamera tar bare én til to dager. Det er graderingen – vurderingen av hva bildet viser – som må overlates til medisinske fagpersoner som øyeleger.
– Kan vi involvere andre faggrupper? Optikere? Sykepleiere, utfordret Tone Wilhelmsen Trøen (H) da seminaret nærmet seg slutten, og fikk til svar fra Dag Fosmark at dette allerede gjøres i større eller mindre grad.
Mat i blinde
I BLINDE: – Veldig vanskelig, mente Kari Kjønaas Kjos (Frp), da konferansier og ordstyrer Frode Stang lurte på hvordan det var å spise med bind for øynene. Til venstre for henne sitter Tone Wilhelmsen Trøen (H) og til høyre Ketil Kjenseth (V).
Det to timer lange seminaret i storsalen Fagforeningenes hus startet med at alle som fortsatt har synet intakt, skulle få spise brunch med bind for øynene.
Småmat med kniv og gaffel i en helt svart verden bød på åpenbare utfordringer, og sammen med den sterke historien til Vibeke Kaarstad fra Stavanger som har mistet synet på grunn av blant annet diabetes, ga dette stortingspolitikerne et emosjonelt utgangspunkt for den faktiske informasjonen, faglige argumentasjonen og påfølgende debatten.
Her deltok også divisjonsdirektør Svein Lie fra Helsedirektoratet, som understreket at forslaget i rapporten som Dag Fosmark la fram, ikke innebærer screening i vanlig forstand, men heller det han kalte en faglig forsvarlig kontroll av en spesiell gruppe pasienter.
– Vi må ha et overordnet signalsystem, understreket han og brukte også uttrykket «nasjonalt grep».
Diabetesforbundets generalsekretær, Bjørnar Allgot, trakk på sin side fram det nasjonale diabetesregisteret, der bare rundt 10 % av dem som sokner til primærhelsetjenesten er med.
– Vi må gå fra et samtykkebasert til et reservasjonsorientert register. I dag er terskelen alt for høy, mente han, med støtte fra blant andre Ketil Kjenseth (V).