Generalsekretær Bjørnar Allgot mener de nye reglene øker forskjellene mellom de som bor i by og bygd.
Avisen Nationen skriver om endringen, som slår uheldig ut for dem som ikke selv kan hente den reseptpliktige medisinen sin på apotek. Fram til 2003 fikk de dekket hele beløpet, siden da har de måttet ta 50 prosent av kostnaden selv, og nå er det altså slutt på dette også. Nå må pasienten ta hele støyten.
– Det bor riktignok flest nordmenn i tettbygde strøk, men andelen sykdom er likt fordelt over hele landet, sier Allgot til Nationen.
Han finner det merkelig at en ordning som utjevner kostnadene med å bo på ulike steder i Norge, blir fjernet.
– Det blir en ekstra egenandel på medisin for folk som ikke bor i by, sier han.
Sparer 16 millioner
I 2003 sparte staten 25 millioner på å kutte i fraktsubsidieringen. På årets statsbudsjett er det tatt bort 16 millioner kroner som tidligere ble brukt til ordningen, skriver Nationen.
Noen mindre pasientgrupper med behov for spesielt mye medisin eller med medisin som krever spesialsendinger, vil få dekket alle fraktkostnadene. Blant annet gjelder dette personer med systisk fibrose.
Men det gjelder ikke insulinbrukere.
– De har en ekstra utfordring når insulin skal sendes, fordi dette er en kuldesensitiv vare. Pakken må ikke bli sendt eller lagret i kulde, påpeker Allgot.
Netthandel
Enhetsleder Helga Festøy ved Statens legemiddelverk, som har utredet saken for regjeringen, sier til Nationen at endringen kom som en følge av at det har blitt åpnet for netthandel med reseptpliktige legemidler.
– Apotekene som driver netthandel, kan sende over hele landet. De som har problemer med å komme seg til apoteket, vil gjennom nettapotekene får en bedre tilgang på legemidler. For de lokale apotekene var det lettere å ha kontroll med at de som fikk refusjon av fraktutgiftene, hadde behov for det. For nettbutikker vil den kontrollen være vanskeligere, argumenterer Festøy.
Maksimalprisen på legemiddel er lovregulert, mens det apotekene tar for å sende, ikke er det.
– I gjennomsnitt fikk en kunde refundert 39 kroner per pakke som gikk med posten. Så så vi på hva nettapotekene tok i porto, det var ikke så mye. En kommer til et punkt der en må vurdere en ordning, sier Festøy til Nationen.
Ikke salgsfremmende
Myndighetene fryktet også at nettapotekene kunne bruke muligheten for refusjon av frakt som konkurranseelement.
– En statlig refusjonsordning skal ikke være salgsfremmende, sier Festøy, som mener at det ikke først og fremst handlet om å spare de 16 millioner kronene.
– Det er mer et spørsmål om hvor mye ordningen ville ha vokst dersom nettapotekene kunne ha benyttet seg av den.
I praksis er det ikke bare folk i Distrikts-Norge som har hatt muligheten til å få medisin med posten med refusjon for halve fraktbeløpet. Men apotek i sentrale strøk har bare hatt en liten del av refusjonskravene, skriver Nationen.