Da det forrige settet med nasjonale retningslinjer ble utgitt våren 2009, med en egen brukerversjon høsten 2010, kom de i papirform. Nå skjer alt digitalt, delt inn i 11 hovedtemaer.
– Under hver hovedoversikt ligger de overordnete rådene, videre grunnlaget for rådene og så dokumentasjonen for denne kunnskapen. Systemet er kunnskapsbasert, og det er tydelig. Det skal kunne brukes av både helsepersonell, beslutningstakere og brukere. Det skal være lett å vite for alle hva som skal forventes av oppfølging. I tillegg kan det være et godt opplæringsprogram, sier Lie til diabetes.no.
På Helsedirektoratets nettside med de nye retningslinjene heter det blant annet: «Bakgrunnen for revisjonen er endringer i folkehelselovgivningen, ny kommunehelselov, føringer i samhandlingsreformen, og strategier for innvandrers helse og for ikke-smittsomme sykdommer. Disse har vært førende for revideringsarbeidet. Samtidig har det kommet ny kunnskap om etiologi, forebygging og behandling av diabetes.»
PUBLISERING: Divisjonsdirektør Svein Lie i Helsedirektoratet er fornøyd med at de nye retningslinjene nå er sjøsatt.
Lang og omfattende prosess
Prosessen fram mot endelig lansering har vært lang. De ulike fagmiljøene har vært representert i alle de 11 arbeidsgruppene, i detaljerte og til dels krevende prosesser. Også jobben med å tilpasse all informasjonen til den nye publiseringsformen har vært omfattende. I tillegg oppsto det helt mot slutten tekniske utfordringer som førte til rundt tre måneders utsettelse.
– Og retningslinjene for svangerskapsdiabetes er blitt ytterligere forsinket, så de er ikke publisert ennå, forteller Svein Lie.
Nå begynner uansett jobben for alvor med å få koblet Nasjonal faglig retningslinje for diabetes til relevante journalsystemer, som den elektroniske pasientjournalen, EPJ, og Norsk elektronisk legehåndbok, NEL.
– Skal retningslinjene bli skikkelig implementert, må det skje gjennom at de ulike fagmiljøene tar det i bruk, understreker Svein Lie, som også trekker fram viktige arenaer for markedsføring, eksempelvis Primærmedisinsk uke i slutten av oktober og Diabetesforum for helsepersonell, blant annet den nasjonale konferansen i april neste år.
NOKLUS diabetesregister?
Et tilbakevendende tema for både diabetesspesialister, forskere og Diabetesforbundet er NOKLUS diabetesregister, som de ønsker en langt hyppigere bruk av. I dag er bare rundt ti prosent av type 2-erne i primærhelsetjenesten knyttet til dette registeret.
– Vil det bli gjort noe spesielt rettet mot NOKLUS?
– Retningslinjene er tydelige på hva som forventes, selv om du ikke er registrert i NOKLUS; på hva som skal gjennomføres av vurderinger og henvisninger og hva som skal registreres, svarer divisjonsdirektøren.
Han viser til at Helsedirektoratet jobber med å utvikle et nytt registreringssystem for behandlinger og pasienter i hele den kommunale helsetjenesten, KPR, «med de samme verdiene, utsjekkspunktene og rutinene.»
– Men dette gjelder selvfølgelig hele spekteret, ikke bare diabetes, understreker Svein Lie.
Revidering og oppdatering
Professor Kåre I. Birkeland, som er leder i Diabetesforbundets medisinske fagråd, har vært sentral i utarbeidelsen av Nasjonal faglig retningslinje for diabetes. Han er glad for at de nye behandlingsretningslinjene nå er ute.
– Den viktigste forskjellen fra de tidligere retningslinjene er at de nå er elektroniske og dermed gjort lett tilgjengelig for alle. De kan også revideres og oppdateres mye lettere, etter hvert som vi får ny kunnskap. Det har også kommet til nye og viktige kapitler; om kommunikasjon, om psykisk helse og om organisering av diabetestjenesten. I tillegg er det blitt invitert mange flere med i utviklingen av retningslinjene denne gangen, sier Birkeland til diabetes.no.
Til sammen har drøyt 60 personer vært direkte involvert i prosessen. Medlemmer i Diabetesforbundets medisinske fagråd og/eller sekretariat har vært representert i de fleste arbeidsgruppene, og generalsekretær Bjørnar Allgot har i tillegg sittet i den overordnede arbeidsgruppen, sammen med alle gruppelederne.
65 anbefalinger
Innenfor de til sammen 11 kapitlene er det gitt totalt 65 anbefalinger; noen sterke, andre svake, avhengig av hvor solid vitenskapelig dokumentasjon anbefalingene har.
– Nytt er blant annet at vi løfter fram og anbefaler fem type 2-preparater som tillegg, når førstevalget Metformin ikke er nok, forteller Kåre Birkeland, som har ledet arbeidsgruppen for nettopp medikamentell behandling.
Hva som etter hvert vil komme av versjoner av de nye retningslinjene, rettet mer spesifikt mot brukerne, er ikke avgjort. Diabetesforbundet vil uansett være tungt involvert her også, og det snakkes både om en ren brukerversjon og en veileder for egenbehandling basert på Nasjonal faglig retningslinje for diabetes.