Ny pumpe regulerer både høyt og lavt blodsukker

Man har i flere år lurt på når den første kunstige bukspyttkjertelen vil bli godkjent og tilgjengelig for brukere. Medtronics’ nye, oppgraderte sensorstyrte insulinpumpe 670G, er ett steg på veien. Selskapet planlegger lansering i 2017. Pumpen har innebygd kontinuerlig glukosemåler, og regulerer automatisk både lave og høye blodsukkerverdier med basaldosen. Alt finnes i pumpen, det er ikke behov for noe ekstra display eller mobiltelefon. Kun sensoren kommer i tillegg.

Brukeren må allikevel fortsatt ta bolusdoser før måltider, og informere pumpen ved trening. Så den endelige løsningen med en helt automatisk pumpe er fortsatt utenfor rekkevidde.

På det amerikanske diabetesforbundets (ADA) store forskningskonferanse i juni, presenterte selskapet resultatene fra en studie der 124 pasienter, 94 voksne og 30 ungdommer med diabetes type 1, testet systemet i tre måneder. Utstyret ble prøvd ut hjemme, og etter en innledende periode, uten særskilt tilsyn. Deltakerne i studien brukte allerede insulinpumpe og/eller CGM (kontinuerlig glukosemåling) og hadde god blodsukkerkontroll.

Det viste seg at den nye pumpen ga pasientene lavere HbA1c, fra  8.3 % til 7.7 %. Tiden med lavt blodsukker, under 3.9 mmol/l, ble redusert med 44 prosent. Den tiden pasientene hadde alvorlig lavt blodsukker, under 2.8 mmol/l, ble redusert med 40 prosent. Dessuten minsket mengden høye blodsukkerverdier, over 10 mmol/l, med 11 prosent. Særskilt store fordeler viste systemet seg å ha på natten, når brukeren sover.

På ADA-konferansen ble det også presentert flere andre lovende forskningsstudier rundt utviklingen av det såkalte closed loop-systemet, der en matematisk algoritme beregner insulindoseringen automatisk.

Professor Jan Bolinder, overlege ved Karolinska universitetssjukhuset, har lenge fulgt utviklingen på det tekniske området. Han mener det er grunn til å tro at det snart vil komme en helt automatisk kunstig bukspyttkjertel. Men det finnes noen svakheter som gjenstår å løse.

– For det første er det de matematiske algoritmene som med utgangspunkt fra forandringer i blodsukkeret ved måltider, skal kunne levere en perfekt balansert insulindose. Det er en mengde faktorer som må med i beregningen, for eksempel forsinkelse i målingen av sukkerinnholdet i fettvevet, samt tiden det tar for insulinet å bli tatt opp i blodbanen og gi fysiologisk effekt, sier Jan Bolinder.

Ifølge Bolinder utvikles allerede raskere insulin, noe som kan gi fordeler for utviklingen av sensorstyrte pumper.

– All form for automatisering er et skritt nærmere det ultimate sluttproduktet, som er en fullstendig sensorstyrt pumpe med automatiserte måltidsdoser, mener Bolinder.
Imidlertid tror han ikke at det i overskuelig framtid vil være standard behandling for alle med diabetes type 1, da behandlingen både er kostbar og vil kreve teknisk kunnskap hos brukeren.

Les mer om forskning og type 1 - hva er status?