Hva er diabetes? Kan jeg spise sukker? Hva med frukt? Hva gjør jeg for å forebygge?
Spørsmålene – og informasjonen – kom på norsk og arabisk om hverandre, og bakerst i det lille auditoriet på Eureka kompetansesenter ble det i tillegg simultanoversatt til farsi.
HERO hadde takket ja til invitasjonen fra Diabetesforbundet og invitert 49 av beboerne på sitt desentraliserte Arendal mottakssenter. Ikke absolutt alle møtte, men asylsøkere og flyktninger fra både Syria, Irak og Afghanistan var godt representert.
Og interessert.
Risikofaktorer
– Hva ser dere her, utfordret veileder Nour AlHouda fra Diabeteslinjen face2face på både norsk og arabisk, foran en enkel presentasjon av risikofaktorene for å utvikle diabetes type 2.
Tegningene illustrerte både det vi ikke kan gjøre noe med (arv, alder og etnisitet) og de mange faktorene hver og en av oss kan påvirke, fra fast food og sukkerholdig brus til stillesitting. Forslagene og kommentarene var mange, og igjen gikk norsk og arabisk om hverandre. Dermed kunne også de farsitalende afghanerne henge med, takket være tolken på bakerste benk.
Enkelt, raskt og grunnleggende skulle det være, og enkelt og raskt ble det. Dette innebar også to minutter med kortversjoner av fysiske øvelser, med de aller fleste i salen på beina og gode smil i etterkant, samt en kjapp forklaring av brødskalaen – fra fint til ekstra grovt.
Forslag og måling
– Hvordan kan vi bevege oss mer, spurte seminarleder Nour AlHouda og tok dermed tak i det som også kan være et kulturelt skjæringspunkt.
– Gå tur, ble det foreslått.
– Gå til barnehagen.
– Trapp, ikke heis!
I første omgang ble det sunn lunsj med wraps og frukt på alle, samt blodsukkermåling for de aller fleste av de voksne seminardeltakerne. Seks av dem hadde verdier over det ideelle, ingen av dem veldig høyt, og flere av dem hadde allerede fått konstatert diabetes type 2.