Inntil for tre uker siden slapp Emma Venner Nyborg (13) å ofre diabetes en tanke. Men dagen etter 13-års dagen hennes ble diabetes brått en del av livet hennes.
– Det er litt uvant, selv om en gutt i klassen har det også, sier Emma – når vi møter henne hjemme på Brumunddal i Hedmark.
Som de fleste andre barn og unge fikk hun insulinpumpe på sykehuset. 72 prosent av barn og unge opp til 18 år med diabetes behandles nå med insulinpumpe, ifølge ferske tall fra Barnediabetesregisteret. Og andelen er økende. Både helsemyndighetene og behandlerne mener insulinpumpe har flere fordeler enn insulinpenner.
Viktig å velge selv
– Den viktigste fordelen med pumper er at de etterlever kroppens egen måte å levere insulin på. Den andre store fordelen er at man slipper å stikke seg så ofte. Det er lettere å få god regulering med pumpe, og den gir større fleksibilitet, sier barnelege Kristin Hodnekvam ved Telemark sykehus i Skien. Hun har jobbet spesielt med barnediabetes i flere år.
I de ferske retningslinjene for diabetes som Helsedirektoratet ga ut i fjor høst, heter det at insulinpumpe gir bedre pasienttilfredshet, høyere livskvalitet og færre insulinsjokk.
– Samtidig er det viktig at pasientene selv får velge. Noen foretrekker penn, og er fornøyd med det, sier Kristin Hodnekvam.
Emma og moren Vivian Venner er glad for at de selv får velge. Etter bare tre uker tok de av insulinpumpa, og satser på penner.
– Jeg likte ikke den ledningen. Dessuten piper pumpa så høyt, selv om det sikkert går an å justere det, sier Emma.
Emma Venner Nyborg vil heller stikke seg med sprøytepenn enn å ha insulinpumpe.
Fikk ikke nok opplæring
I fjor høst la moren Vivian merke til at datteren kanskje drakk litt mye vann, og at hun også gikk litt ned i vekt. Likevel kom det som et sjokk da det ble påvist blodsukkernivåer langt oppe på 20-tallet.
– Det ble litt kaos for oss. Dagen før fylte Emma 13 år. Men i stedet for bursdagsselskap ble det innleggelse på sykehuset. Og samtidig skulle vi ha visning på huset vårt, forteller moren Vivian. De to skal flytte til Oslo og morens kjæreste.
Hvert år får 3–400 barn og unge under 18 år påvist diabetes type 1. Nå er Emma en del av den statistikken. For mor, datter, pappa, bonuspappa og resten av nettverket har det vært mye å sette seg inn i.
– Vi var lenge på sykehuset, og fikk mye opplæring og informasjon. Likevel føler jeg at det ikke har vært nok. Vi har ingen erfaring med diabetes fra før, og jeg synes at helsepersonellet har tatt mye for gitt. De trodde vi kunne, og at vi forsto alt, sier moren Vivian.
Honning i sekken
Moren tenker spesielt på alle de ukjente begrepene som de plutselig måtte lære seg, og på opplæringen i bruken av både pumper, penner og blodsukkermålere.
– Det var litt ubehagelig da vi fikk problemer med sensoren midt på natten, og jeg ble sittende med en bruksanvisning jeg ikke forsto helt, forteller Vivian Venner.
Hvor man får utstyret man trenger er heller ikke alltid logisk.
– Vi dro på apoteket for å hente noe utstyr. Men neida, der sa de at det må vi hente på hjelpemiddelsentralen.
Dessuten har det vært vanskelig å lære å telle karbohydrater, og finne ut av gode rutiner – slik at Emma har jevne blodsukkernivåer, som hverken blir for lave eller for høye.
– Det er jo viktig å ha det, sier Emma selv. Nå er jeg ikke så mye sliten som jeg var før. Jeg behøver ikke å legge meg på sofaen etter skolen lenger.
– Ikke drikker du så mye heller lenger, sier moren.
God hjelp fra venner
Emma har fått mye god hjelp fra nettverket – blant annet fra venninnene sine.
– En av venninnene mine har lært at det er viktig å ha noe søtt tilgjengelig dersom jeg får føling. Så nå har hun honning i sekken sin, i tilfelle jeg blir lav, forteller Emma og smiler.
Emma 1:
Emma Venner Nyborg vil heller stikke seg med sprøytepenn enn å ha insulinpumpe. Foto: Geir Olsen