– Rulle på skuldrene … annenhver skulder framover og bakover … store svømmetak …
Kari Anns stemme er forbilledlig klar oppå Cat Stevens-klassikeren «Morning har broken», i det oppvarmingen starter for de 12 som denne mandagsettermiddagen har satt av en time i treningsalen på Frisklivssentralen i bydel Sagene, like ved Akerselva og gamle Bjølsen Valsemølle.
Og snart øker tempoet og taktfastheten i musikken, fortsatt med tydelige instruksjoner:
– De to neste sangene skal du bli god og varm, så du er klar for styrketrening!
Alt ligger på en CD som sønnen Aksel har hjulpet henne med å sette sammen og brenne. Musikken er forskriftsmessig kjøpt og lastet ned, instruksjonene hennes er mikset inn, og det hele varer ganske nøyaktig 60 minutter.
Og alle i salen kjenner CD-en godt; de fleste har vært med i denne motivasjonsgruppen i halvannet år. De vet nøyaktig hva som kommer, der de loses gjennom rundt 15 minutters oppvarming, etterfulgt av en sekvens med balansetrening hvor konsentrasjonen er like viktig som åpenbar. Så kjøres det jevnlig bytte av stasjoner for ymse styrketrening, bare avbrutt av to pauser med «hermegåsa», der en av deltakerne skal etterapes i en ring rundt i salen: gå med bøyde knær, slå ut med armene, vri overkroppen, gjøre kneløft …
– Pause. Ta litt vann, kommer det med ujevne mellomrom fra CD-spilleren i hjørnet.
TRENING: Mulighetene er mange, og hver deltaker står fritt til å velge øvelse eller apparat i stasjonsrulleringen. Foran sitter Nataliya Kochergova, mens Leif Kvernes (t.v.) og Pramode Agarwal styrker overkropp.
Tre dager i uka
– Det er viktig å si at selve treningsprogrammet er det fysioterapeuten i Frisklivssentralen, Silje Sveen, som har satt sammen, og ikke jeg!
Kari Ann Sogstad er rask med å understreke rollene når vi møter henne litt før den faste gjengen samles til den gode mandagsøkten med svette rygger, økt puls, innbitte fjes og fornøyde smil.
De trener på fredager også, men da går det litt roligere for seg, får vi vite. Og torsdager går noen av dem på tur en times tid.
– Gågruppen er vanskeligere å få til. Jeg har en sms-liste og sender alltid ut en påminnelse. Men vi er sjelden mer enn fem-seks stykker, forteller Kari Ann, som i tillegg danser et par-tre ganger i uken, helt uavhengig av Sagene frisklivssentral.
– Jeg liker å være aktiv med kroppen og har trent hele mitt liv. Jeg har alltid hatt hund, og trener du med stor hund, må du løpe fort …
Illustrerende nok: I november feiret hun 80-årsdagen sin med å kjøre hundespann på Svalbard.
BLOMSTER: Kari Ann Sogstad fikk en liten påskjønnelse av lederen for Sagene frisklivssentral, Kristin Opsahl – for kjempeinnsats og 80 år.
Type 2 og HbA1c på 5,3 %
For rundt ti år siden fikk Kari Ann diagnosen diabetes type 2. Begge foreldrene hadde sykdommen, og hun gikk bare og ventet på den, som hun sier det selv. Fastlegen ville sette henne på Metformin med en gang, men hun nektet.
– Nei! Jeg ville heller legge om kosten og trene. Og det har gått veldig bra.
– Som vil si?
– Sist gang jeg målte langtidsblodsukkeret, var det 5,3.
Hun har sluttet helt å se på sjokoladehyllene i butikken og holder seg til sukkerfri drikke, sjekker alltid sukkerinnholdet når hun en gang i blant kjøper vin og har erstattet potet med søtpotet. Blant annet. Og så all treningen da …
De 12 i salen har ulike helsegrunner til å være der. Noen har diabetes, andre ikke. De aller fleste har kommet dit via frisklivssentralen og gjerne med henvisning fra lege i forkant. De har fått erfare at å trene sammen med andre motiverer, og kanskje blir det enda lettere å stå litt ekstra på når de har en 80 år gammel primus motor som best kan beskrives som en spretten, smilende Duracell-kanin.
Fra CD-spilleren er beskjeden hennes klar: «Fire takter fram, fire tilbake, aktive armer …». Og fra Fleetwood Mac: «Don’t stop».