Tallenes tale
Tall fra OUS Rikshospitalet viser:
• 179 ble nyretransplantert i løpet av årets ni første måneder (188 tilsvarende måneder i fjor, 207 i 2014).
• 18 hadde fått ny bukspyttkjertel – 14 av dem sammen med ny nyre (25 og 9 i fjor)
• Det ble foretatt fem øycelletransplantasjoner (to i fjor).
– Av de nyretransplanterte i 2015, hadde 32 % diabetes. 40 % av disse igjen hadde en annen diagnose enn diabetes knyttet til sin nyresvikt, opplyser overlege Trond Geir Jenssen ved OUS Rikshospitalet til diabetes.no
Et raskt regnestykke viser da at av de 188 som fikk ny nyre de ni første månedene i fjor, hadde 36 diabetes som eneste årsak til nyresvikten – med andre ord cirka én i uka. Og hvis vi forutsetter at prosentandelen med diabetes gjenspeiler seg direkte i ventelisten for ny nyre, vil det si at 109 av de 342 på listen har diabetes. 65 av dem har «bare» diabetes.
Pr. 30. september sto 342 pasienter på venteliste for ny nyre, 38 (11 %) flere enn ved årsskiftet. Godt over 100 av dem har diabetes, og cirka 65 har diabetes som eneste årsak til nyresvikten (se rammesak for mer detaljerte tall).
Antall pasienter i dialyse nærmer seg nå 1.400, som er en økning på mer enn 70 % på bare ti år. Hvor mange av disse som har diabetes, er usikkert, men tall fra USA antyder rundt en tredel, med andre ord 400–500. Ett år med dialyse koster i størrelsesorden 750.000 kroner pr. pasient.
«Stor mangel på organer til transplantasjon», slår Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte (LNY) fast i en pressemelding.
– Dette er svært dårlig nytt for alle nyresyke i Norge. Mange som trenger det vil i framtiden ikke få tilbud om transplantasjon. Hittil i år er 11 pasienter som venter på transplantasjon, døde på ventelisten, sier styreleder i LNT, Ragnar Skjøld i pressemeldingen.
Ber om skippertak
Under behandlingen av statsbudsjettet for 2017 i Stortingets helse- og omsorgskomité har Ketil Kjenseth (V) vært en pådriver for organtransplantasjon. Han fikk komiteen med seg i en merknad om blant annet å øke innsatsen for tilgangen på organer, skriver Dagens Medisin:
I merknaden heter det blant annet:
«Det langsiktige arbeidet med å forebygge hjerte- og karlidelser og diabetes må styrkes, samtidig som behandlingen av disse kroniske lidelsene må bedres slik at færre må amputere, færre blir blinde og svaksynte og færre havner i dialyse. Men på kort sikt må vi nå gjøre et skippertak for å øke tilgangen til organer i Norge».
I pressemeldingen påpeker LNT at en rapport fra Helse- og omsorgsdepartementet i 2008 slo fast et nasjonalt mål om 30 donasjoner pr. million innbyggere og 40 % av nyretransplantasjonene med levende giver. Dagens tall er markert lavere, vises det til: 20 og 26.
Donoransvarlige og koordinator
Helse- og omsorgskomiteen gir altså et svar. I den ferske merknaden til statsbudsjettet bes det blant annet om at det utpekes donoransvarlige nyreleger som utreder levende givere ved alle landets sykehus, med et mål om 100 transplantasjoner fra levende givere årlig. Komiteen ønsker også en nasjonal koordinator som har ansvar for å følge opp donorsykehusene, og utredning av en modell som gir sykepleiere større ansvar for donasjonsvirksomheten.
Det siste er en del av løsningen i foregangslandet Spania, der antall transplantasjoner pr. million innbyggere er omtrent det dobbelte av her. Der er også organtransplantasjon organisert gjennom et eget nasjonalt foretak.
– Organtransplantasjon er en nasjonal behandlingstjeneste, og for slike tjenester får vi det ikke alltid til å fungere helt optimalt mellom de fire regionale helseforetakene. Det er for eksempel lettere å få et organ hvis du bor på Østlandet, og det er alvorlig, sier Kjenseth til Dagens Medisin.
Han har tidligere foreslått et transplantasjonssenter nummer to – for levende givere – ved Haukeland universitetssjukehus i Bergen.
Ny transplantasjonslov
Et springende punkt som også LNT er opptatt av, er den nye transplantasjonsloven, som trådte i kraft fra siste årsskifte. 33 prosent av de pårørende som blir spurt om organdonasjon, sier nå nei. Dette er det høyeste tallet noensinne.
Det er all grunn til bekymring om den nye loven virker mot sin hensikt, mener Skjøld i LNT.
– Det er viktig med samtykke fra pårørende, men samtidig må det spørres med hensikt å oppnå et JA, skal flere få tilbud om en livreddende transplantasjon. Vi mener at Stortinget må ta initiativ til å få en vurdering av den nye loven, sier han i pressemeldingen fra LNT.
I helse- og omsorgskomiteen er Skjøld blitt bønnhørt:
«Avslagsprosenten fra pårørende ligger i 2016 an til å bli den høyeste noen gang. Både samtykkebestemmelsene i den nye transplantasjonsloven og informasjonsvirksomheten til Stiftelsen Organdonasjon bør evalueres for å få mer kunnskap om hvorfor avslagsprosenten går opp og ikke ned, slik intensjonen er», heter det i merknaden til neste års statsbudsjett.