Stadig flere digitale helsetjenester

– Den fremste oppgaven vår er rett og slett å få til et enklere helse-Norge. Vi skal utvikle og tilby enkle og sikre digitale tjenester for å bedre samhandlingen mellom helsesektoren og innbyggerne. De sentrale målene for tjenestene vi lager er effektivitet, kvalitet og en styrket pasient- og brukerrolle, sier Maria Gjerpe, medisinskfaglig ansvarlig for digitale innbyggertjenester i Direktoratet for e-helse.

Sammen med rundt 270 andre sitter hun på Skøyen i Oslo og jobber fram en stadig mer digital helsehverdag for oss alle. Det startet som en divisjon under Helsedirektoratet i 2012, og fra nyttår ble et eget direktorat skilt ut.

– Det er mye som skal på plass. Vi skal digitalisere en enorm sektor, så her kommer det til å ta tid. Men vi er godt i gang og ruller det sakte, men sikkert ut. Først må vi få opp de administrative tjenestene, så er det bare å utvikle det videre og lage tjenester som skal gi folk økt helsegevinst. De virkelige behovene, fundamentet for det vi gjør, kjenner vi jo. Men teknologien utvikler seg hele tiden, og vi jobber alltid med nye versjoner. Landskapet endrer seg, sier Gjerpe.

Gradvis utbredelse

Per i dag er flere selvbetjeningstjenester gjort tilgjengelige i hele landet: bytte av fastlege og innblikk i både vaksiner, e-resepter og egenandeler. «Under nasjonal utrulling» er kjernejournalen, der viktige helseopplysninger er samlet i en elektronisk løsning som er tilgjengelig for både hver enkelt pasient og helsepersonell. Her henger Helse Nord og deler av Helse Sør-Øst litt etter, men alt skal være på plass i løpet av 2017.

– Det er litt ulik modenhet for de digitale løsningene i helseregionene. Innbyggertjenester som dette er helt avhengig av helsepersonells egne systemer og arbeidsprosesser, og noe av jobben vår er å bistå i å øke denne modenheten. Den største jobben er hos helsetjenesten selv. Blant annet kan det være en utfordring å få systemene på ulike nivåer til å snakke sammen.

I løpet av høsten kommer 60 fastlegekontor like fullt til å ha på plass en pilotløsning som åpner for at pasient og fastlege kan ha en dialog digitalt, en såkalt e-konsultasjon. Og i to av de fire helseregionene (Vest og Nord) kan pasienter – eller innbyggere som Maria Gjerpe helst kaller oss – i løpet av høsten se både timeavtaler ved sykehus, henvisninger og egen sykehusjournal.

Egenregistrerte helsedata

Hva så med helsedata som pasientene selv samler inn, blant annet gjennom stadig nye apper som kommer? Kan de brukes?

– Ja, pasienten selv er jo den nærmeste til å samle inn data. Dette må kunne deles og høstes på en måte som gir nytte for pasienten. Det må bygges opp et system der det du har liggende på devicene dine, hvilken digital plattform du enn har, kan lastes opp og deles med den du ønsker. Vi har satt i gang et prosjekt der vi ser på slik samhandling; hvordan helsepersonell kan dele data og gjøre det samme med data som kommer fra innbyggeren.

– Mer makt til brukeren, med andre ord?

– Ja, kunnskap er makt, og maktfordelingen endrer seg også i takt med at innbyggerne blir mer orienterte og kunnskapsrike. En viktig del av jobben vår er derfor å sørge for kvalitetssikret informasjon. Dette kommer også til uttrykk i beslutningsstøtteverktøyet vi utvikler i samarbeid med Helsedirektoratet, UNN og Kreftforeningen. Ofte har legen gjerne besluttet hvilken behandling du skal ha uten å vite hva som er viktig for deg. Nå skal du få anledning til å være med på valget av type behandling – eller kanskje du velger ingen behandling. Et eksempel er prostatakreft: Har du et aktivt sexliv, ønsker du kanskje ikke det inngrepet som gjør deg impotent hvis du kan velge et annet. Du fyller ut et skjema du får tilsendt og diskuterer dette med legen. Slik blir dere begge trygge på at det er tatt et informert valg. Økt kompetanse bidrar til økt grad av involvering og mestring, understreker Maria Gjerpe.

Personvern og brukermedvirkning

Under alt Direktoratet for e-helse utvikler av løsninger og tjenester for helsenorge.no, ligger to grunnleggende prinsipper: Personvern og brukermedvirkning. Det første er jurister involvert i fra dag én, og kravene til personvern er en del av rammebetingelsene for utviklingen.

– At personvern i helsesektoren er vanskelig, er en myte. Det kreves en kontinuerlig balansegang mellom hensynet til konfidensialitet og tilgjengelighet, men hvis personvernvurderingene er med fra start, kan utviklingen styres i riktig retning. Det er ikke lenger regelverket, men gamle teknologiske løsninger, som skaper hindringer for deling og tilgjengeliggjøring, sier Maria Gjerpe.

Og det viktigste suksesskriteriet – det at en tjeneste faktisk blir tatt i bruk – er at den møter behovene til både pasienter, helsepersonell, helsevirksomheter og helseøkonomi.

– Vi lager ikke tjenestene i et vakuum, tvert imot. Under utviklingen jobber vi tett og interaktivt med både helsetjenesten, pasienter og pårørende. Blant annet har vi et brukerpanel som vi bytter ut etter ett år, og vi har også basert oss på behovsundersøkelser. Det er helt essensielt at vi lager de riktige tjenestene, på riktig måte.

Mobil og nettbrett

– Som også innebærer alle digitale plattformer?

– Ja, det å være device-fleksible, er noe vi hele tiden jobber med å forbedre. Omtrent halvparten av brukerne på helsenorge.no sitter med mobil eller nettbrett, forteller Maria Gjerpe, som kan glede seg over en økning fra knapt 700.000 til drøyt 1,1 million unike sidehenvisninger fra april 2015 til mars 2016.

Og den tidligere legen, innovatøren og samfunnsdebattanten ser gjerne framover i et større perspektiv:

– Egentlig holder vi på med å redde velferdsstatens framtid; å beholde velferden på det nivået vi har i dag, sier hun.

– Når vi får flere eldre som naturlig nok pådrar seg sykdommer og samtidig relativt sett færre unge som tjener inn penger til staten, og oljeinntektene svikter på toppen, da må vi finne løsninger som koster mindre, men gir det samme. Vi må tenke både samfunnsøkonomisk, helsepolitisk og næringspolitisk. Er det tjenester vi som norske bedrifter kan være med på å utvikle og dra nytte av også internasjonalt?

I medlemsbladet (Diabetes 4/2016) som er rett rundt hjørnet, kan du i tillegg lese om hva Nasjonalt senter for telemedisin i Tromsø jobber med – og litt om hvordan de ser for seg veien videre.