Professoren ved Lunds universitet er en internasjonalt ledende kapasitet på temaet autoantistoffer og diabetes type 1. Blant annet var han en av de sentrale foreleserne på Diabetesforbundets forskningskonferanse i vår.

I Universitetets Gamle Festsal i går ettermiddag var Lernmark opponent sammen med professor Mikael Knip fra Universitetet i Helsinki, som sa dette om doktorgradsarbeidet til cand.med. Lars Krogvold ved Institutt for klinisk medisin ved Universitet i Oslo:

– I Finland får rundt 10 % av doktorandene doktorgrad med utmerkelse. Dette systemet finnes ikke i Norge, men jeg ville gjort det med denne avhandlingen.

Unikt materiale

Åke Lernmark understreket på sin side det helt unike i at grunnlagsmaterialet for Krogvolds avhandling faktisk er vevsprøver (biopsier) fra levende mennesker. Det opprinnelige ønsket var å involvere 60 personer, kunne Krogvold fortelle i sin innledende presentasjon. Men en blødning og to lekkasjer av pankrealt vev satte en effektiv stopper etter bare til sammen 12 uttak av vev fra de seks personene. Alle hadde nylig fått diagnosen diabetes type 1, fra tre til ni uker før biopsiene.

– Kanskje vil det aldri bli gjort igjen, sa Lernmark, som mente at Krogvolds framtid som forsker likevel ikke ville være noe problem:

– Det er fortsatt mye å gjøre!

Mye av de 12 biopsiene er fortsatt intakt og sikret, til tross for både det omfattende arbeidet med Krogvolds avhandling, The pathogenesis of type 1 diabetes – lessons from pancreatic biopsies in the Diabetes Virus Detection Study (DiViD), flere andre studier i miljøet i Oslo, og det faktum at biopsier allerede er sendt til 15 ulike forskningsgrupper internasjonalt.


Autoimmun eller virus?

Hva er det så Lars Krogvold har funnet? Har han noen klar hypotese? Noen klare spørsmål? Ett stort spørsmål blir i hvert fall hengende, spissformulert av Knip i hans utspørring:

– Er diabetes type 1 en autoimmun sykdom, eller er det en virussykdom?

– Det er flere indikasjoner som peker på at det ikke bare er en T-celle-sykdom (knyttet til det autoimmune angrepet på betacellene, red.anm.), mente doktoranden.

Da hadde han allerede vist til funn av enterovirus arvestoff (i fire av seks pasienter) og virusprotein (seks av seks), og i omtrent 10 % av de insulinproduserende celleøyene ble det dessuten påvist insulitt, en betennelsesreaksjon som kan være utløst av nettopp virus. Og: Rundt 36 % av øycellene produserte fortsatt insulin – et tall som økte når øycellene ble fjernet fra det diabetesframkallende miljøet i kroppen.

– Ser du for deg at det kan være snakk om en kronisk, lavgradig inflammasjon, utfordret Lernmark i sin utspørring.

– Dette er noe av det som må undersøkes videre, sa Lars Krogvold, vel vitende at han og andre diabetesforskere sitter på en gullgruve med de 12 vevsprøvene fra de seks personene som ifølge Åke Lernmark fortjener gullmedalje.