I ettertid har Legevakten i Sandefjord beklaget, også skriftlig, men Karoline mener beklagelsen ikke går langt nok. Dette er historien:

Natt til søndag 27. mars i år sliter hun med en kraftig omgangssyke; runde på runde med oppkast, «en bøtte full». Hun blir stadig svakere, og til slutt føler hun seg så dårlig at hun velger å ringe legevakten. Hun klarer ikke å stå på beina, kjenner at hun er kraftig dehydrert og får krabbet seg inn til blodsukkermåleren som ligger på stua: Den viser 27 mmol/l. Legevakten mener det ikke er nødvendig å sende ambulanse og sier de ikke kan hjelpe hvis ikke hun kan gjøre noe selv. De ber henne ta taxi i stedet. Når hun svarer at hun ikke en gang er i stand til å reise seg, blir hun bedt om å ta kontakt med moren sin for å få hjelp av henne. Den telefonen får hun aldri tatt. Hun mister bevisstheten.

 

Ketoacidose

Diabetisk ketoacidose (syreforgiftning) oppstår når kroppen mangler insulin og blodsukkeret er for høyt over en viss tid. Kroppen mister evnen til å nyttiggjøre seg energien i sukkeret (glukosen), fordi det ikke kommer inn i cellene. I stedet begynner kroppen å forbrenne fett for å få energi, og den dels ufullstendige forbrenningen gir en opphopning av syre (ketoner) i kroppen; blodet blir surt, pH-verdien synker.

Et høyt blodsukkernivå fører også til at vevsvæske trekkes inn i blodet, noe som igjen øker urinproduksjonen og dermed gir tap av væske fra kroppen (dehydrering). I tillegg bidrar sukker i urinen til at væske trekkes ut av kroppen. Går dette langt nok – hvis tilstanden ikke behandles – kan det føre til koma og i verste fall død.

Dette er symptomene:

  • Tørste og økt vannlating
  • Nedsatt allmenntilstand
  • Magesmerter, kvalme og oppkast
  • Forvirring og redusert bevissthet
  • Acetonlukt av pusten (søtlig, litt som neglelakkfjerner)

Kilder: Norsk Helseinformatikk, Diabetesforbundet

Håpløst med taxi

– Jeg har hatt diabetes type 1 i åtte år, og jeg vet godt hva ketoacidose er, selv om jeg aldri har hatt det før. Men det eneste jeg tenkte på, var at dette klarer jeg ikke alene. Jeg var ikke klar nok i hodet til å forklare dem noe mer, og det skulle jo heller ikke være nødvendig. Men jeg fortalte at jeg hadde diabetes og et blodsukker på 27. Å mene at jeg skal ta taxi i den situasjonen jeg var i, er helt håpløst. For det første er det ikke bare å få tak i en taxi natt til en søndag, for det andre skal det ikke være sjåførens ansvar å støtte meg ut av leiligheten og få meg spysyk og segneferdig inn i bilen sin, sier Karoline nå, drøyt to måneder etter dramaet.

Hun blir liggende i senga. På formiddagen ringer en venninne, og Karoline klarer så vidt å ta telefonen. Hun snøvler, og venninnen spøker med om hun har fått i seg for mye på byen kvelden før. Svaret er «helt i tåka». Alarmen går. En annen venninne involveres og ringer, hun også. Det eneste Karoline får snøvlet til henne, er at hun er så tørst. Snart finner venninnen henne i senga. Når hun endelig kommer til sykehuset som hun skulle ha vært på 12 timer tidligere, er kroppstemperaturen 34 grader, blodsukkeret er 34, hun er kraftig dehydrert, elektrolytter, jern … alt er i ulage. Klassisk ketoacidose.

– Jeg kunne ha dødd i senga hjemme. Jeg våknet på sykehuset i Tønsberg onsdag, mer enn tre dager senere, og jeg husker ingenting fra etter at jeg var ferdig med å snakke med legevakten, forteller hun til diabetes.no.

 

Galleblærebetennelse

Og Karoline fikk umiddelbart mer å tenke på. Hun våknet med voldsomme magesmerter, og det ble ganske raskt konstatert galleblærebetennelse. Etter store mengder antibiotika intravenøst, parallelt med gjenopprettingen av et noenlunde normalt blodsukker, endte det med operasjon og fjerning av galleblæren i begynnelsen av mai. Legene er ikke sikre på at det er en direkte sammenheng her, men for Karoline er ketoacidosen og galleblærebetennelsen nøye knyttet sammen. Hun tenker at kroppen ble kjørt for hardt.

– Nå er jeg er sykemeldt fram til skolestart i august. Hadde jeg blitt hentet av ambulanse med en gang, ville jeg sluppet mye av dette. Det har vært noen veldig tøffe uker!

– Men det kan jo hende at det faktisk ikke var noen ambulanse tilgjengelig i nærheten da du ringte?

– Det skal ikke spille noen rolle. Jeg skjønner jo nå at jeg heller skulle ringt 113 i stedet for å stole på legevakten. Jeg har venner som jobber i ambulansetjenesten, og de er helt klare på at de ville ha rykket ut direkte. Kanskje hadde de tatt en tur innom legevakten før de kjørte meg videre til sykehuset, men ambulansen ville uansett ha hentet meg. Nå ringte ikke legevakten tilbake en gang, da jeg ikke dukket opp!

 

Beklagelse

Nettopp dette har legevakten i Sandefjord beklaget, både i et møte med Karoline Kalleberg Svendsen og i et brev til henne: «I ettertid ser vi at da du ikke dukket opp burde vi for sikkerhets skyld ha ringt deg opp igjen for å sikre at rådet ble fulgt. Vi beklager at dette ikke ble gjort, og tar læring av ditt innspill for å sikre at nødvendig oppfølging blir gjort i lignende situasjoner.»

TV 2, som først omtalte saken, har vært i kontakt med seksjonsleder for legevakten i Sandefjord kommune, Eli Hansen, som sier det slik:

– Vi jobber hele tiden med å forbedre kvaliteten på våre tjenester, og mener selv å ha en god og velfungerende legevakt. Vi benytter enhver anledning til å lære av de tilbakemeldinger vi får fra pasientene våre, så også av denne.

For den 27 år gamle barneskoleassistenten Karoline Kalleberg Svendsen er dette er mager trøst, men det hjelper i hvert fall litt å ha stått fram med historien. Hun har også tatt saken videre til Pasientskadeerstatningsnemnda og Fylkeslegen.

– Men hadde det ikke vært for venninnene mine …

 

Diabetesforbundet anmelder

Diabetesforbundet anmelder episoden med Karoline Kalleberg Svendsen til Fylkeslegen i Vestfold.

– Her er det gjort en alvorlig feilvurdering som har satt henne i livsfare. Det er ingen tvil om at ubehandlet ketoacidose er en potensielt dødelig tilstand. Hun kunne ha dødd, sier generalsekretær Bjørnar Allgot.

Han understreker at han ikke kjenner alle detaljene i saken, men han er uansett klar på konsekvensene:

– Her har en person med diabetes type 1 ringt inn og bedt om hjelp, i dette tilfellet ambulanse. Den har hun ikke fått, og det har satt henne i unødig livsfare. Hun har vært i fare, og det har skjedd en feil som har økt dette til livsfare. Dette er så alvorlig at vi velger å anmelde episoden til Fylkeslegen.