– Ingen hindere er for høye for Robin

Han er høyt og lavt, ivrig og engasjert. Svensk landslagsutøver med type 1 og motivator for barn og unge. Sist kjent for nordmenn som Nicolay Ramms makker og stuntreporter for NRK i «Helt Ramm» under VM på ski i Lahti.

– Alt er mulig! smiler Robin Bryntesson, mens han stolt viser fram tre VM-gull, ett i junior-VM og to i U23.

31-åringen er foredragsholder på Diabetesforbundets konferanse for helsepersonell, innleid for å snakke om «den jæv…. diabetesen» – og hvilke muligheter det har gitt ham som toppidrettsutøver.

For det er sånn han velger å se det – som en mulighet, ikke som et hinder.

– Diabetesen har aldri stoppet meg i å gjøre som jeg vil, sier han til diabetes.no – men den har satt kjepper i hjulene for meg. Akkurat som nordmennene har gjort i skiløypa!

Diabetes på ettermiddagen

Robin Bryntessons oppvekst i Rossön i de dype skoger midt i Sverige, ga ham fort smaken på skigåing, noe måtte jo all energien brukes til.

Med motivasjonen fra en mor som hadde vunnet gull i junior-SM i langrenn, var målet satt – han skulle bli verdens beste skiløper.

– Men så fikk jeg meg en på kjeften. Jeg drakk som en kamel og tissa som en hest. Var oppe ti ganger om natta og drakk, og gikk like mange ganger på do. Ikke ulogisk tenkte jeg, drikker man mye, så må man jo mye på do. Og tisser jeg mye, så må jeg jo drikke mye. Men nå er jo ikke jeg rakettforsker heller…

Det var pappa Bryntesson som selv har diabetes type 1, som dro fram blodsukkerapparatet og målte sønnen sin. «HI» sto det. 33,3.

– Det må jo være bra tenkte jeg. Litt diabetes på ettermiddagen skal vel ikke hindre meg i å bli verdens beste skiløper!

Hører ikke etter

Men nei, neste dag bar det av gårde til legen som kunne fastsette diagnosen, og som der og da drepte alle drømmer om å bli verdens beste skiløper. I allefall i et par sekunder.

«Idrett og diabetes hører ikke sammen», ble 17-åringen med de store drømmene fortalt.

–  Gå med staver 30 minutter om dagen, sa legen – det er bra for deg.

– Hva?! Jeg blir jo ikke bedre enn de beste nordmennene ved å gå med staver 30 minutter om dagen! Jeg må jo løper i myrer og holde på!

 Og slik ble det. Prøving og feiling og blodsukkermålinger, trening og skirenn. Nye leger, pumpe, høyt og lavt blodsukker, galskap, landslaget og kontroll. Og to år etter diabetesdiagnosen: gull i junior-VM – med Northug på sjetteplass.

– Jeg har aldri vært flink til å høre etter hva folk sier til meg. Og det var jo bra nå da.

Sockertoppen

Det siste året har Robin Bryntesson gått fra å satse på toppidrett til å satse på breddeidretten. Da han var ungdom savnet han en leir han kunne delta på. Så i voksen alder startet han likegodt en selv, som bærer navnet Sockertoppen.

Den første ble holdt i Mosjøen i Norge, med 13 barn til stede. Leiren i 2017 har 70 påmeldte barn – og 100 på venteliste.

– Jeg vil ikke at det skal være flere enn 70. Man må ha kontroll på barna, vite hvem dem er. Jeg liker å lære bort det jeg kan, og så skal vi ha det aller mest gøy da – gjennom lek og moro.

– Jeg prøver å lære barna at ingen dager med diabetes er like. Som skiløper har jeg jo vaner og rutiner, men likevel kan det gå dårlig. Jeg måler for eksempel aldri blodsukker tettere opp til start enn 30 minutter. Jeg forsøker å leve der og da. Og fungerer det ikke den dagen, må man forsøke å lære av hva som ikke fungerte. Så er det bare å prøve igjen og kjøre på!

High&Low 

Bryntessons egen blogg og YouTube-serien «High&Low», er også en stor del av hans prosjekter for å gjøre folk mer bevisst på diabetes, og for å vise hvilke muligheter som finnes.

Bryntesson liker utfordringer, noe Peter Jihde, svensk sportsreporter som fikk type 1 i 2012, fikk merke:

– Jeg utfordret Peter Jihde til å gå Vasaloppet. Han hadde aldri gått på ski før, så om jeg klarte å gå på halve hans tid, vant jeg. Jeg kom inn ett minutt bak vinneren og gråt da jeg kom i mål, etter å ha gått store deler av rennet på lavt blodsukker. Men jeg slo ikke Peter, da.

Robin og Peters vei mot Vasaloppet er noen av videoene du kan finne på bloggen, sammen med mye annen «galskap» som han selv kaller det. Med positive fortegn, altså.

– Hvilke råd har du til unge nyoppdagede i dag, som har store mål og drømmer for sine idrettskarrierer?

– Alt er mulig! Vi har så bra helsetjeneste i dag, og mange tekniske hjelpemidler og gode hjelpere, at ingenting trenger å stoppe deg.

– Men hva gjør du selv de dagene diabetesen virkelig ikke er din venn?

– Da prøver jeg å forstå hvorfor, lære noe av det og kjøre på igjen neste dag!

– Til slutt - hvis du fikk velge, hva ville du at tittelen på denne saken om deg selv skulle vært?

– Godt spørsmål…«Ingen hindere er for høye for Robin», kanskje?