– Gjorde et valg om et samfunnsoppdrag

Noen mennesker har så mye de vil ha formidlet, er så engasjerte, har så god oversikt, er så konsentrerte at de gjerne og uten nevneverdige problemer snakker på både inn- og utpust – uten å miste tråden, uten digresjoner.

Ingvild Felling Meyer er ett av disse, i hvert fall når det handler om det som de siste snart fire årene har fylt arbeidsdagene hennes – og vel så det:

• Utviklingen, lanseringen og den pågående implementeringen av Nasjonal faglig retningslinje for diabetes: 11 kapitler med 65 anbefalinger, 11 arbeidsgrupper med til sammen 63 medlemmer, et ferdig dokument på 258 sider når den klikk- og søkbare digitale utgaven er konvertert til PDF – og i tillegg en egen nasjonal retningslinje for svangerskapsdiabetes, som har drøyd og drøyd på grunn av store endringer.
• Utviklingen av utkast til ny Nasjonal diabetesplan: Til slutt 14 konkrete tiltak som det nå er opp til Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) å avgjøre skjebnen til.

– Den største utfordringen? Hva skal jeg si? Jeg var jo vant til kortere beslutningslinjer; det var en overgang å komme inn i et system der det er mange flere hensyn å ta. Ja, i starten kjente jeg på en handlingslammelse …

Idealist og byråkrat

Det varte ikke lenge. Hun har vent seg til hvordan å jobbe, som hun sier det selv. Og det som må ha vært der av handlingslammelse, er det i hvert fall ikke spor igjen av i den avslappede energibunten som for sikkerhets skyld har sørget for å ha web-versjonen av retningslinjene klar på storskjerm i møterommet hun har booket. Men vi trenger den ikke.

– Bortsett fra tempoet i beslutningsprosessene, hva vil du si er den største forskjellen?

– Jeg så jo raskt sammenhenger som du ikke ser i en allmennlegepraksis. Det er spennende å tenke på systemnivå og jobbe på gruppenivå. Jeg gjorde et valg om et samfunnsoppdrag; jeg ville løfte meg opp fra en-til-en-samtalen. Men jeg får fortsatt brukt nok av legen i meg. Og jeg har en stor kontaktflate ut, det er en fordel, sier Ingvild Felling Meyer.

Hun er ikke noe glad for merkelappen byråkrat. Hun ønsker å beholde idealisten i seg; den som tok henne fra fastlegepraksis via et år hos Fedon Lindberg til fem tunge år med etablering og drift av 4M-klinikken (Mat, Medisin, Mestring, Mosjon – journ.anm.), og så videre til et masterstudium i International Community Health med feltarbeid i New York, der tema var helseulikhet.

– Jeg følte for å gjøre mer i forhold til motivasjon og endring av levevaner, men jeg hadde så liten tid, sier hun om det første veivalget, ut av fastlegepraksisen.

– Jeg har alltid vært opptatt av formidling. Det ville jeg ha med meg inn i byråkratiet, sier hun om det siste.

Interaktiv og tilgjengelig

Kanskje ikke så merkelig da at prosjektleder Ingvild Felling Meyer og hennes kollega, Monica Sørensen, sørget for å ha implementering med «fra første stund» i utarbeidelsen av de nye nasjonale diabetesretningslinjene. Ja, for hva er vitsen med å lage noe som ikke når ut og tas i bruk?

– Vi var proaktive ut mot arbeidsgruppene: Hva tenker dere? Det kom innspill fra alle de 63 medlemmene. Det har vært en kontinuerlig prosess. Og vi er jo glade for å ha fått fine tilbakemeldinger. Retningslinjene ser ut til å oppfattes som gode og brukervennlige, sier hun.

Mens de forrige nasjonale retningslinjene, i 2009, var et solid papirhefte i A4-format, etter hvert med en noe tynnere brukerversjon i samme design og format, er 2016-utgaven i første rekke elektronisk. Dette gjør retningslinjene både mer interaktive og lettere tilgjengelig. Blant annet kan de inngå Norsk Elektronisk Legehåndbok (NEL) og være tilgjengelig via intranett på sykehusene, og litt fram i tid ser Helsedirektoratet i tillegg for seg kobling opp mot både Elektronisk Pasientjournal (EPJ) og NOKLUS, Norsk Diabetesregister for voksne.

– Vi tenker også på å muligheten for å koble inn beslutningsvarslinger: Hvis du foreslår det og det, kan du se anbefalinger fra flere ulike retningslinjer i sammenheng, forteller hun.

Og allerede nå kan de nye diabetesretningslinjene rett og slett googles, enkelt og greit; informasjonen ligger på flere nivåer, med økt detaljeringsgrad.

Implementering

Hva så med brukerne, med pasienter og pårørende? Hva får de? Slipper de å forholde seg til side opp og side ned med vanskelige faguttrykk og kompliserte vurderinger?

– Ja, i løpet av 2017 skal det være klar både en brukerversjon og en veileder for egenbehandling, i samarbeid med Diabetesforbundet. Og en kortversjon for helsepersonell er snart klar. I implementeringsøyemed må jeg for øvrig si at vi er heldig som har en så god brukerorganisasjon som Diabetesforbundet med oss, som også gir oss arenaer for å presentere retningslinjene. Blant annet har vi allerede hatt gode workshops på fylkesvise Diabetesforum, der vi blant annet har sett på hvordan leger og annet helsepersonell må tenke for å få tilrettelagt i praksis gjennom en modell for adferdsendring som kalles 4A eller Pathman-PRECEED-modellen. Det handler om å se barrierene.

Seniorrådgiveren i Helsedirektoratet lister opp de 4 A-ene: Awareness (oppmerksomhet), Agreement (enighet), Adoption (å ta inn i praksis) og Adherence (etterlevelse).

Spydspiss

Og hun fortsetter i høyt og jevnt tempo:

– Vi har valgt å fokusere på få anbefalinger. I de 11 kapitlene er det til sammen 65 anbefalinger, noen sterke og noen svake. Vi har veid fordeler og ulemper i forhold til forskningsgrunnlag, brukerpreferanser og klinisk erfaring. Det har vært noen gode diskusjoner i arbeidsgruppene. Og så har vi tenkt spydspiss, med seks fokusområder i 2016 og 2017.

I korte trekk består denne spydspissen av:

• Monofilament (for måling av følsomhet i føtter, journ.anm.) sendt ut til alle fastleger.
• Økt oppmerksomhet på målinger av nyrefunksjon (eGFR og u-AKR), blant annet med tydeligere henvisningsrutiner.
• Mer oppmerksomhet på øyeundersøkelser og retinopati.
• Nytt opplegg for mestringskartlegging.
• Oppfølging av overvekt og andre risikofaktorer, med vekt på frisklivssentraler og lærings- og mestringssentra i samarbeid med fastlegen.
• Røykeslutt.

Svangerskapsdiabetes

I skrivende stund er de nye nasjonale retningslinjene for svangerskapsdiabetes så godt som gryteklare, mer enn et halvt år etter opprinnelig planlagt. Bakgrunnen er «et lavere brekkpunkt for økt risiko», basert på alder og BMI.

– Svangerskapsdiabetes er underdiagnostisert og underinnrapportert, fastslår Ingvild Felling Meyer.

– Mange flere må testes; i høringsutkastet sier vi cirka 65 til 70 prosent, og vi regner med en forekomst blant etniske nordmenn på 10–11 prosent. Og i flere innvandrergrupper vil dette tallet være markert høyere. Siden det får så store konsekvenser og endringen er så omfattende, har vi ventet på resultater fra flere internasjonale forskningsprosjekter og også signaler fra WHO for å få landet dette skikkelig. Svangerskapsdiabetes forstås nå på en ny måte.

Diabetesplan

Publiseringen av de nye retningslinjene for svangerskapsdiabetes er satt til 20. mars. Og mens disse skal ut, som hun ordlegger det, blir det også full fart på utkast til Nasjonal diabetesplan. 25. januar ble 14 konkrete tiltak lagt fram for HOD, og flere av disse er direkte knyttet til anbefalinger i Nasjonal faglig retningslinje for diabetes.

– Vi er avhengig av et rammeverk for å få til full implementering av retningslinjene, og det er her planen kommer inn, forklarer hun.

– Men du risikerer vel at departementet vender tommelen ned for noen av tiltakene. Er ikke det litt frustrerende?

– Vi har lagt fram et forslag med flere alternativer til løsning og tatt hensyn til at dette er en viktig del av NCD-strategien. Det er departementet som bestemmer den økonomiske rammen for tiltakene.

Ingvild Felling Meyer kaller seg gjerne en ambassadør for diabetes, og hun har cirka 20 år igjen av yrkeslivet. Om hun blir diabetesambassadør så lenge, vet hun ingenting om.

Men tilbake til legeyrket kommer hun aldri til å gå. Hun trives for godt med å utrette noe i større skala.

Med både klinikeren og idealisten innabords.