Ingrediensliste

I ingredienslista finner du oversikten over alle ingrediensene i matvaren. Disse er listet opp i synkende rekkefølge. Det vil si at den ingrediensen som er listet opp først er det matvaren inneholder mest av. Noen ganger står det hvor mange prosent de ulike ingrediensene utgjør.

I den samme lista vil også alle allergenene være uthevet sånn at du lett skal kunne se om matvaren inneholder noe du er allergisk mot.

Næringsinnholdet

Næringsinnholdet forteller deg hvor mye energi, karbohydrater, fett og så videre matvaren inneholder. Dette oppgis alltid per 100 gram. I tillegg har noen matvarer også en egen kolonne mer «per enhet» eller «per porsjon».

De punktene det kan være spesielt lurt å legge merke til er:

  • Det totale energiinnholdet, oppgitt i kilojoule (kJ) eller kilokalorier (kcal).
  • Innholdet av karbohydrater, som er det næringsstoffet som påvirker blodsukkeret direkte.
  • Hvorav sukkerarter, som inkluderer både tilsatt og naturlig sukker. Om innholdet av sukkerarter er høyt vil blodsukkeret ofte stige raskt og mye.
  • Innholdet av fett. Fett er over dobbelt så energirikt som karbohydrater og protein, og et høyt fettinnhold vil derfor gjøre at matvaren blir svært energirik.
  • Mettede fettsyrer, som er det usunne fettet. Om en stor andel av fettet i matvaren er mettet bør du se om det finnes alternativer.
  • Innholdet av kostfiber. Om matvaren inneholder en del fiber, vil dette bidra til at blodsukkeret stiger mindre og saktere.
  • Innholdet av salt. Dette inkluderer både naturlig og tilsatt salt, og bør være så lavt som mulig.

Matvaretabellen

Matvaretabellen.no er en god hjelper om du syns det er litt tungvint å sjekke næringsinnholdet i butikken, syns skriften er for liten eller du bare vil undersøke næringsinnholdet til en matvare hjemmefra. Her finner du en utfyllende og utvidet oversikt over næringsinnholdet i svært mange matvarer. Du kan også sammenligne ulike matvarer ved å legge dem til i «Min matvareliste».

Matvaremerking

Å kjenne til noen av reglene for merkeordninger på matembalasje, kan også være en god hjelp for å velg sunn mat. I tillegg til nøkkelhullet og brødskalaen, er det spesielt to ting du med diabetes bør vite om når det kommer til matvaremerking:

Uten tilsatt sukker

En vare som er merket "uten tilsatt sukker" betyr nettopp det - at det ikke er tilsatt sukker. Denne matvaren kan likevel ha et naturlig innhold av sukker. Et eksempel på dette er syltetøy, der bærene som brukes har et naturlig innhold av fruktsukker. Et syltetøy uten tilsatt sukker vil være mye bedre for blodsukkeret enn et med, men vil likevel påvirke blodsukkeret i noen grad. Det samme gjelder for meieriprodukter, for eksempel yoghurt. Melk har ett naturlig innhold av melkesukker, som også vil påvirke blodsukkeret. 

Lett, light, mager

Et produkt som har redusert innholdet av sukker eller fett med minst 30% sammenlignet med originalproduktet, kan merkes med lett, light eller magert. Om vi holder oss til syltetøy som eksempel, betyr dette i praksis at sukkerinnholdet kan være redusert fra 50 gram per 100 gram vare, til 30 gram. Menden tilsatt sukker er altså fortsatt ganske betydelig. 

Et annet eksempel er kjøttpålegg. Mager servelat har 9 gram fett per 100 gram vare, noe som bare er halvparten av original servelat med 18 gram per 100 gram. Men sammenligner man med kalkunfilet med 1 gram fett, kan man bli lurt av merkingen. Fordi kalkunfilet er naturlig mager, kan den ikke merke seg som nettopp det. 

Derfor, les gjerne på næringsinnholdet og sammenlign matvarer om du ønsker å få det sanne bildet på hvilke matvarer som er de beste valgene.