Den London-baserte forskergruppen, ledet av NTNU-stipendiat Dagfinn Aune, har sett nærmere på 45 befolkningsstudier med til sammen rundt 700.000 deltakere.

Ni studier er plukket ut, og fire av dem handler om diabetes. Oversiktstabellen viser at «høyt inntak vs. lavt» her reduserer risikoen for død med 36 %, mens 90 gram (tre porsjoner) økning i daglig inntak gir enda større effekt: 51 % reduksjon. Men, understrekes det: Dette tallet er ikke statistisk signifikant og dermed forbundet med større grad av usikkerhet.

– Mange spiser mye korn, men velger for eksempel fint brød framfor grovere varianter. Vår studie tyder på at man kan redusere risikoen for tidlig død ved å erstatte mye av det hvite melet i kosten med fullkornsprodukter, sier Dagfinn Aune til gemini.no.

Han viser til at tre porsjoner fullkorn mer hver dag, for eksempel to grove brødskiver og en skål frokostblanding med fullkorn, var forbundet med betydelig lavere risiko for å dø tidlig. Dette gjaldt dødsfall som følge av både hjerte- og karsykdom, kreft, diabetes, luftveissykdommer og infeksjonssykdommer.

Flere andre store studier har koblet fullkorn til positive helseeffekter, men metaanalysen som Aune er førsteforfatter for, er den første store analysen som ser på hvor mye fullkorn vi bør spise for å ha lavest mulig risiko, og som har undersøkt sammenhengen med ulike dødsårsaker.

– Studien er et sterkt bevis på at å spise mye fullkorn er bra for helsa, sier han.

Jo høyere inntak, desto mindre risiko

Generelt sett – innenfor alle kategoriene av sykdom og dødsårsak – viste det seg at jo høyere inntak av fullkorn, desto mer beskyttet er vi. Lavest risiko hadde de som spiste rundt sju porsjoner med fullkornsprodukter om dagen.

– Det tilsvarer 210¬–225 gram fullkornsprodukter i fersk vekt og 70–75 gram fullkorn i tørrvekt, og er omtrent det samme som det anbefalte minimumsinntaket fra helsemyndighetene i Norge og andre nordiske land, forklarer Aune.

Men å starte på null hjelper også, viser han til: Den største risikoreduksjonen fant forskerne fra de som spiste ingen fullkornsprodukter og opp til de som spiste 50 gram hver dag.

Risikoen for å dø tidlig uansett årsak var 18 % lavere for de som spiste mye fullkorn sammenlignet med de som spiste lite, mens tre ekstra porsjoner hver dag var koblet til 17 % redusert dødelighet.

– Dette er ikke overraskende, men det er selvfølgelig gledelig å få en slik bekreftelse. Våre råd er fra 2011, basert på en omfattende kunnskapsoppsummering da. Denne studien viser at rådene fortsatt holder mål, sier direktør for divisjon for folkehelse i Helsedirektoratet, Linda Granlund, til NTB.

Fiber med helseeffekt

Hva er det så som gjør fullkornsproduktene så gode for helsa? Muligens kan en del av den gunstige helseeffekten av å spise hele korn ligge i det høye fiberinnholdet, skriver gemini.no.

Det vises til at et høyt inntak av fiber kan gi mer stabilt blodsukker, lavere blodtrykk, lavere kolesterolnivå og lavere nivå av betennelsesmarkører i blodet, og at det også kan påvirke miljøet i tarmen positivt. Alt dette kan bidra til redusert risiko for diabetes, hjerte- og karsykdom og kreft. Samtidig inneholder fullkornsprodukter også mange andre biologisk aktive stoffer, blant annet antioksidanter, B-vitaminer, jern, magnesium, og sink. Sannsynligvis er det hele pakken med gunstige komponenter som bidrar til den gunstige effekten på risiko for kroniske sykdommer og dødelighet, konkluderes det.

Ønsker mer forskning

Studien, Whole grain consumption and risk of cardiovascular disease, cancer, and all cause and cause specific mortality: systematic review and dose-response meta-analysis of prospective studies, er publisert i det anerkjente tidsskriftet British Medical Journal, der lederskribentene blant annet skriver:

«Det kan virke ambisiøst, men effektive kampanjer og produktutvikling kan føre til at langt flere spiser mer fullkorn. Når helsemyndigheter gjennomfører tiltak for å øke inntaket i befolkningen, er det viktig at de ikke promoterer fullkornsprodukter med høyt innhold av sukker og salt.»

I utvelgelsen av studier ble det lagt vekt på at studiene justerte for andre faktorer som kan spille inn: røyking, alkoholforbruk, BMI, fysisk aktivitet og inntak av andre matvarer som rødt kjøtt, sukkerholdig drikke og frukt og grønnsaker. Samtidig anerkjenner forskerne begrensningene i å måle hvor mye korn man spiser via selvrapporterte data, og at de ulike studiene kan ha hatt ulike definisjoner for hva som ble regnet som fullkornsprodukter. Det må mer forskning til, mener de, og da gjerne også med et eget blikk på hvilke helseeffekter ulike kornslag har.