De fleste fiskeslagene blir grovt sett delt inn etter fettinnholdet, enten som mager fisk, halvfet fisk eller fet fisk:
- Mager fisk inneholder under 2 g fett per 100 g: torsk, sei, hyse, rødspette og breiflabb.
- Halvfet fisk inneholder mellom 2-8 g fett per 100 g: uer, steinbit, vinter-makrell og tunfisk.
- Fet fisk inneholder over 8 g fett per 100 g: sild, kveite, sommer-makrell, ørret og laks.
Det er spesielt halvfete og fete fisketyper som er hovedkilden til de marine omega-3 fettsyrene i det norske kostholdet, i tillegg til tran. Inntak av disse omega-3 fettsyrene kan redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer.
Fet fisk og tran er også hovedkilden til vitamin D i kosten vår. De fete fiskeslagene har et høyere innhold av vitamin D sammenlignet med de magre, da det er i fettet dette vitaminet lagres. I tillegg finnes betydelige mengder med vitamin A. Hos magre fisker er det hovedsakelig i leveren disse vitaminene lagres (tran er olje fra torskelever).
Fisk og annen sjømat er gode kilder til vitamin B12, jod og selen. Selen ser ikke ut til å variere så mye mellom mager og fet fisk, og selv om det er store variasjoner finnes det ofte dobbelt så mye jod i mager fisk som i fet.
Oppdrettsfisk versus villfisk
Det kan være store forskjeller i næringsinnholdet mellom oppdrettsfisk og villfisk, da innholdet i fiskefôret påvirker fiskens næringsinnhold.
For å oppnå næringsstoffanbefalingene for omega-3 og vitamin D, bør du spise fisk til middag to til tre ganger i uken, hvor én til to av disse bør være fet fisk. Bruk også gjerne fisk som pålegg. Seks påleggsporsjoner tilsvarer omtrent én middagsporsjon. Skalldyr og annen sjømat er ikke inkludert i de anbefalte to-tre måltidene med fisk. De er likevel rike på en rekke næringsstoffer og kan godt inngå i et sunt og variert kosthold.
Fisk og miljøgifter
Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) utførte en risikovurdering på inntak av fisk og annen sjømat i 2006. De konkluderte med at det generelt sett ikke er noen betenkeligheter knyttet til inntak av fisk og annen sjømat, men spis variert av ulike fiske- og sjømatslag. Varier mellom fet og mager fisk. Unge kvinner og gravide bør holde seg innenfor to måltider fet fisk i uken.
Når fisk og skalldyr fra forurensede områder har for høyt innhold av miljøgifter, gir Mattilsynet anbefalinger om å begrense eller unngå å spise visse typer sjømat fra disse områdene.
Kilder:
- Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer, Nasjonalt råd for ernæring, 2011.
- Kort om fisk og skalldyr, Matportalen. Lastet ned 18.11.2013
- Mer om fisk og skalldyr, Matportalen. Lastet ned 18.11.2013.
- Et helhetssyn på fisk og annen sjømat i norsk kosthold, Vitenskapskomiteen for mattrygghet. Lastet ned 15.01.2014.