Anbefalinger
- Vekttap er den viktigste prediktor for risikoreduksjon for å få diabetes type 2. En vektreduksjon på minst 5 til 7 % er et effektivt tiltak for å forebygge diabetes type 2 (A*).
- En livstils-intervensjon som inneholder energirestriksjon, lavt fettinnhold og økt fysisk aktivitet, kan redusere risikoen for diabetes type 2 på en effektiv måte i høy-risikogrupper (A).
- Det er ikke holdepunkter for at en enkelt diett er mer effektiv enn andre i forhold til å redusere risikoen for diabetes type 2 (D).
- Intervensjoner som fokuserer på kostendring alene, økt fysisk aktivitet alene eller en kombinasjon av disse to, er like effektive i å redusere risikoen (A).
- Kostsammensetninger som karakteriseres av et lavt inntak av mettet fett og et høyere inntak av flerumettet fett, virker forebyggende (B).
- Kostsammensetninger med en lav glykemisk indeks og et høyt inntak av kostfiber og fullkornsprodukter, virker forebyggende (B).
- En del matvarer (fettfattige produkter, grønne bladgrønnsaker, kaffe og moderat inntak av alkohol) er assosiert med en reduksjon i risikoen for å få diabetes type 2 (B).
- Andre matvarer (rødt kjøtt, bearbeidede kjøtt produkter og stekte poteter) er assosiert med en økt risiko for å få diabetes type 2 (B).
* Gradert etter styrken av de vitenskapelige data, fra A til D (Scottish Intercollegiate Guidelines Network)
Kostendring og fysisk aktivitet
Foto: Colourbox
Det er nå gode data fra randomiserte kontrollerte undersøkelser, som viser at livsstils-intervensjon med kostendring og økt fysisk aktivitet kan forebygge diabetes type 2 i høy-risikogrupper med ulik etnisk bakgrunn. I tillegg er denne type intervensjoner svært kostnadseffektive.
Risikoen for diabetes type 2 kan reduseres med 28 til 59 % etter livsstils-endring. Det er også data som tyder på at denne effekten er langvarig. Tre større undersøkelser viste lavere forekomst av diabetes type 2, 7 til 20 år etter selve intervensjonsperioden.
Hovedkomponentene i disse livsstils-intervensjonene er vekttap, redusert fettinntak og økt fysisk aktivitet. Den sterkeste prediktoren for forebygging av diabetes type 2 er vekttap; for hver kilo man går ned, reduseres risikoen med 16 %.
Det er imidlertid lite data som understøtter hvilken metode for vektreduksjon som virker best hos mennesker med høy risiko for diabetes type 2. De fire største randomiserte studiene benyttet omtrent de samme kostprinsippene, og var karakterisert av en moderat energireduksjon og en reduksjon i inntaket av total og mettet fett.
Vekttap
Foto: Colourbox
Denne strategien for å oppnå vekttap understøttes av alle større diabetesorganisasjoner. Det er imidlertid en økende mengde data som tyder på at alternative kosttilnærminger som middelhavsdietten, lav karbohydrat-dietter og måltidsutbytting, kan være like effektive.
Det er derfor behov for mer forskning for å kunne avklare hva som er den optimale kost for å oppnå vekttap og derved forebygging av diabetes type 2. Dette kan også innebære økt fleksibilitet i valgene.
De fleste studiene knyttet til livsstils-intervensjon for å forebygge diabetes type 2, bruker en kombinasjon av kostendring og fysisk aktivitet, og skiller ikke mellom den individuelle effekten av de to komponentene. En studie har vist at det var ingen forskjell i overgang til diabetes type 2 hos høyrisiko-personer, avhengig av om man var randomisert til kostendring alene, økt fysisk aktivitet alene eller en kombinasjon av disse to faktorene. En nylig litteraturgjennomgang konkluderer med det samme, selv om det er data som tyder på at selv ved manglende vektreduksjon, kan økt fysisk aktivitet i seg selv redusere risikoen for diabetes type 2 med over 40 %.
Kostkomponenter
Foto: Colourbox
Epidemiologiske undersøkelser viser at visse kostkomponenter (som lav glykemisk indeks, fullkornsprodukter, redusert fettinntak, frukt og grønnsaker, meieriprodukter og moderat alkoholinntak) kan beskytte mot diabetes type 2.
Det er også spesifikke vitaminer og mineraler som har vært assosiert med en lavere forekomst av diabetes type 2, selv om disse vanligvis tas som et tilskudd. Epidemiologiske data tyder på at et høyt inntak av vitamin D, kalsium og magnesium kan redusere risikoen, mens effekten av krom er uavklart.
En av de største utfordringen når gjelder å forebygge diabetes type 2 i den vanlige befolkningen, er å utnytte i praksis de positive resultatene fra rigide kliniske studier. Det er pågående studier som ser på ulike befolkningsstrategier. Men så langt har man oppnådd lite i forhold til å overføre suksessen fra de randomiserte studiene til et folkehelseperspektiv.
Først publisert i og for bladet Diabetesforum, utgave 1 2015.