Hva du spiser, hvilke matvarer du velger, og hvor aktiv du er, i form av trening og/eller hverdagsaktivitet, vil virke inn på din regulering av blodsukkeret. Like viktig er det at et sunt og regelmessig kosthold, kombinert med en aktiv livsstil vil gi deg overskudd og økt velvære. For noen vil kanskje dette være det overskuddet de trenger for å følge opp sin egen diabetes på en god måte.

Hvor står du, hvor går du?

Før du går i gang med en endring er det viktig at du spør deg selv hva du ønsker å endre. Deretter kartlegger du for din egen del hva status er før du går i gang med selve endringen.

Ønsker du eksempelvis å endre egne kostholdsvalg, er det fint å tenke gjennom dagens og ukens måltider for å finne hvilke gode valg som allerede er på plass og hvor du med hell kan gjøre en endring. Bruk gjerne kostholdssidene aktivt for å orientere deg.

Kartlegg gjerne:

  • Har du alle dagens måltider innarbeidet?
  • Spiser du grovt brød, grove knekkebrød og grove kornprodukter?
  • Spiser du proteinrike pålegg?
  • Spiser du fisk – både fet og mager?
  • Spiser du rikelig med grønnsaker?
  • Spiser du frukt – gjerne til et måltid hvor du også har langsomme karbohydrater?
  • Begrenser du inntaket av søtt?
  • Bruker du vann som tørstedrikk?

Egenmotivasjon

Egenmotivasjon for å gjennomføre endringen henter du fram med å bevisstgjøre deg gevinsten av endringen. Har man først satt et mål VIL man gjerne nå målte. Like viktig er VILLIGHETEN til å gjøre det som trengs for å nå målet. Hva tenker du selv du må gjøre av tilpasninger for å nå målet du setter deg?

Gevinsten med å velge grovere brød, grovere knekkebrød og grove kornprodukter er eksempelvis at dette vil virke positivt inn på din blodsukkerregulering. En langsommere blodsukkerstigning gir deg også en langsommere blodsukkersenking, og du vil med stor sannsynlighet erfare at det vil hjelpe deg til en enklere regulering av blodsukkeret.

Prioritering

Det faktum at døgnet har 24 timer gjør at du kanskje må prioritere eller omprioritere tiden for å rydde plass for nye gjøremål. Tenk gjennom hva du selv tror må til for å nå målet du setter deg. Hva vil være heldig å gjøre mer av og hva vil være heldig å gjøre mindre av for å lykkes med endringen du har bestemt deg for å gjøre. Det er lett å tenke at man ikke rekker, og at hverdagens plikter og gjøremål fyller tiden slik at det ikke er rom for å gjøre noe nytt.

For å rydde plass handler det mange ganger om å legge listen lav og ikke tenke for stort. Døgnet består av 1440 minutter. Velger du å bruke 30 minutter til å være i fysisk aktivitet, har du fortsatt over 1400 minutter til alle dine øvrige gjøremål, som jobb, familie og alle andre hverdagslige plikter.

Planlegg!

For aktiviteter du velger inn legger du en plan for hvordan du implementerer dette i din timeplan. For aktiviteter du velger bort, spør du deg selv hva som hindrer deg. Målene du setter deg bør oppfylle kravene i det som kalles SMART- modellen. Det vil si at målene du setter deg bør være Spesifikke. Målbare, Attraktive, Realistiske og Tidsbestemte.

Gjennomføring

Det hjelper så lite å tenke at du skal gjøre en endring dersom ingenting skjer. Bestem deg derfor for en startdato og mål egen framgang underveis. Synes du det er vanskelig å holde på motivasjonen anbefaler vi deg på det sterkeste å bli med i en av våre motivasjonsgrupper. Ta gjerne en telefon til sekretariatet i Diabetesforbundet, så hjelper vi deg å sjekke om det er en motivasjonsgruppe der du bor.

Ta tiden til hjelp. Du behøver ikke å skynde deg. Fortell deg selv at selv små endringer til slutt kan komme til å gjøre en stor forskjell, og at det aller viktigst er at du legger opp til endringer du kan leve med over tid.


Klikk her for å se Helsedirektoratets opplæringsfilm for helsepersonell om diabetes og levevaner (august 2017)