Blodsukkerkontroll og diabetes type 2

Anbefalinger

• Vektkontroll bør være det primære mål i kosttilnærmingen av blodsukkerkontrollen hos overvektige personer med diabetes type 2 (A)*.
• Regelmessig, moderat intensiv fysisk aktivitet kan redusere HbA1c med 0,45 til 0,65 % uavhengig av vekttap (A).
• Det er viktigere å ha fokus på det totale energiinntaket, mens kilden til energien i kosten er mindre viktig for blodsukkerkontrollen (A).
• Den totale mengden karbohydrat er en sterk prediktor for blodsukkerstigningen etter måltidene, og må derfor følges tett opp (A).
• Kost med lav glykemisk indeks kan redusere HbA1c med opp til 0,5 % 8A).

* Gradert etter styrken av de vitenskapelige data A til D  (Scottish Intercollegiate Guidelines Network).

Kroppsvekt

Foto: Colourbox

Mellom 80 og 90 % av alle mennesker med diabetes type 2 er overvektige, og mellom 60 til 90 % av tilfellene med diabetes type 2 er overvektsrelatert. Vektreduksjon er så viktig for mennesker med diabetes type 2 som er overvektige, at dette må være det primære behandlingsfokus.

Vekttap kan også være et uttrykk for dårlig blodsukkerkontroll, slik at relasjonen mellom blodsukker og vekt ikke alltid er entydig.

Vektøkning er positivt assosiert med insulinresistens, slik at vekttap vil bedre insulinfølsomheten, senke triglyseridene, og bedre flere elementer ved det metabolske syndrom. Intensivert blodsukkersenkende behandling med medikamenter vil ofte øke kroppsvekten.

Sulfonylurea og glitazoner er assosiert med en gjennomsnittlig vektøkning på tre kilo, mens oppstart av insulinbehandling er assosierte med fem kilo vektøkning i gjennomsnitt.

Fysisk aktivitet

Foto: Kristin Øygard

Fysisk aktivitet har klare fordeler i forhold til kardiovaskulær risikoreduksjon og blodsukkerkontroll hos mennesker med diabetes type 2. En metaanalyse viser effekter i form av 0,45 % vektreduksjon og 0,65 % reduksjon i HbA1c av regelmessig fysisk aktivitet.

Ulike typer fysisk aktivitet har ulike effekter; aerob (utholdende) aktivitet reduserer blodsukkeret og senker LDL-kolesterol med 5 %, men har liten effekt på andre blodlipider (fett i blod). Styrketrening har gunstige effekter både på blodsukkerkontrollen og risikofaktorer for hjerte- og karsykdom.

Studier har vist at det er sikkert for personer med diabetes type 2 som behandles med kost alene, eller kost og ulike blodsukkersenkende medikamenter, å trene både fastende og etter matinntak. Den største effekten på blodsukkeret gir trening etter matinntak når blodsukkeret er høyest.

For personer som behandles med sulfonylurea og insulin må man være oppmerksom på at den blodsukkersenkende effekten av trening kan vare inntil 24 timer.

Kosthold

Foto: Line Hårklau

Vi har lite kunnskap om hva som er den ideelle sammensetningen av et kosthold (de energivende næringsstoffene) for å kontrollere blodsukkeret hos mennesker med diabetes type 2. Mindre, korte intervensjonsstudier som har sett på effekten av sammenhengen mellom ulike nivåer av energigivende næringsstoffer og blodsukkerkontroll, har vist motstridende resultater.

Epidemiologiske data har vist en sammenheng mellom et høyt inntak av fett, høy andel mettet fett, og høye HbA1c-verdier. Intervensjonsstudier har ikke klart å vise noen assosiasjon mellom typen og mengden fett i måltider, og blodsukkerstigningen etter måltidene.

Det er usikkert hva som er den ideelle sammensetningen av energigivende næringsstoffer for å oppnå best blodsukkerkontroll ved diabetes type 2, men både det totale energiinnhold og vekttap er avgjørende. Man kan erstatte karbohydrat med umettet fett uten negativ effekt på lipider eller blodsukkerkontroll, men mettet fett bør minimaliseres.

Når protein erstatter karbohydrat, bedrer blodsukkerkontrollen seg på kort sikt. En moderat reduksjon i karbohydratinnholdet er assosiert med en forbedring i blodsukkerkontrollen, og lav karbohydratdietter kan være spesielt effektive dersom de også leder til vekttap.

• Karbohydrater. Selv om totalinntaket av karbohydrater er den viktigste faktoren for blodsukkerresponsen etter måltidene, er det lite detaljert kunnskap om hvilke strategier man bør velge knyttet til karbohydratinnholdet i kosten til mennesker med diabetes type 2. Nytten av å telle karbohydratenheter for mennesker med diabetes type 2 som behandles med insulin, er ukjent. Å telle karbohydratenheter basert på insulin/karbohydrat ratio er like effektivt i forhold til å redusere HbA1c som en enkel algoritme basert på egenmåling av blodsukker.
• Glykemisk indeks. Kosthold med lav glykemisk indeks har vist reduksjon i HbA1c opp til 0,5 %, og dette er studier som stort sett er gjort på mennesker med diabetes type 2. På den annen side har to nye randomiserte og kontrollerte studier ikke klart å vise noen fordeler ved lav glykemisk indeks kost, sammenlignet med andre kostsammensetninger.
• Kostfiber. Kostfiber har mange gunstige helseeffekter, men effekten på dårlig blodsukkerkontroll er begrenset. Høy fiber-koster har en positiv effekt på blodsukkerstigningen etter måltid, men det er ikke vist signifikante endringer i fastende blodsukker eller gjennomsnittlig blodsukker gjennom døgnet. Korte intervensjonsstudier med høy fiber-kost har liten eller ingen effekt på blodsukker, insulin og HbA1c.
• Sukker og søtningsmidler. Sukrose påvirker ikke blodsukkerkontrollen ved diabetes annerledes enn andre typer karbohydrater. Personer som inntar ulike mengder sukkerarter og stivelse, viser ingen forskjell i blodsukkerkontroll så lenge den totale mengden karbohydrat er den samme. Fruktose kan senke blodsukkeret etter måltider, så lenge den erstatter sukrose eller stivelse. Ikke-energigivende søtningsmidler er trygge så lenge mengdene holdes innen de anbefalte nivåer og kan bidra til å redusere HbA1c brukt sammen med en lav-energi kost.

Først publisert i Diabetesforum utgave 1 2015.