Pålegg

Pålegg finnes i mange former og typer - med mye sukker, uten sukker, mye fett og lite fett. Sunne og usunne varianter. Spiser du ulike typer pålegg, får du i deg mange forskjellige næringsstoffer. Alle slags pålegg av fisk og skalldyr er bra. Fett fra fisk og sjømat er det gode fettet. Bruk derfor fet fisk som sild, makrell, laks og ørret både som pålegg og til middag. Brødskiva er også en fin måte å få i seg grønnsaker på. Enten om du har grønnsaker til favorittpålegget, eller om du bruker grønnsaker som pålegg. Avokado egner seg på brødskiva alene eller sammen med annet pålegg. Man kan for eksempel mose avokado og bruke det som smør sammen med magert kjøttpålegg.

Vær oppmerksom på at mettet fett som finnes i fete oster og kjøttpålegg kan ha en ugunstig virkning på det såkalte LDL-kolesterolet. Hvorvidt dette også øker risikoen for hjerte- og karsykdom er det uenighet om i forskningsmiljøene, men det finnes andre fettyper som reduserer denne risikoen (olivenolje, rapsolje, fet fisk og nøtter). Velg derfor helst magre og halvfete oster (under 20 % fett) eller spis mindre mengde av de vanlige sortene. Velg heller pålegg av rent kjøtt enn pølser, for eksempel kokt skinke fremfor salami eller servelat.

Mye rødt kjøtt og særlig bearbeidet rødt kjøtt er forbundet med mulig økt risiko for hjerte- og karsykdom, noen krefttyper (særlig i tykktarm, bryst og bukspytt-kjertel) og for diabetes type 2. Det kan være lurt å spise lite av pølser, salami, bacon, og spekeskinke. Det beste valget blant kjøttpålegg er magre pålegg av kylling eller kalkun.

Til brødmåltidene er det lurt å velge grovt brød. Grovt brød inneholder mye fiber og næringsstoffer, i tillegg holder du deg mett lenger. Du kan enten bake favorittbrødet grovt eller se etter brødskalaen neste gang du kjøper brød.

Å lage eget pålegg kan være både enkelt og sunt. Her får du noen fristende og inspirerende forslag: