Av Marte Ottesen, klinisk ernæringsfysiolog og høgskolelektor ved Bjørknes Høyskole.
Foreløpig spriker forskningsresultatene noe, og gir manglende vitenskapelig grunnlag til å kunne trekke en endelig slutning. Likevel vil nok de fleste – både ernæringseksperter og lekfolk, mene at frokostmåltidet har en sentral plass i hverdagen.
Mange opplever at frokosten bidrar til god helse og livskvalitet. Inntil mer konklusiv, vitenskapelig forskning foreligger, er det derfor kanskje mest relevant å stille spørsmålet: "Hva betyr frokosten for deg?"
Måltidsrytme og blodsukker
Frokostens viktighet er langt på vei avhengig av den enkeltes utgangspunkt. For personer med diabetes generelt, vet man at det er smart å ta sikte på en noenlunde regelmessig måltidsrytme, bl.a. fordi dette gjør det lettere å bestemme riktig dosering av blodsukkerregulerende medisiner.
I tillegg er det klart at mengden karbohydrater i kosten har mer å si for blodsukkersvaret enn typen karbohydrater. Det vil si, hvorvidt karbohydratene er i form av sukker eller stivelse er av underordnet betydning for blodsukkerkurven man får.
Dette har man funnet ved å måle blodglukosenivåene hos et utvalg testpersoner etter inntak av rent sukker og sammenlignet med blodsukkerresponsen av lik mengde stivelse fra fint brød cornflakes eller andre spesielt stivelsesrike matvarer.
Brød og korn
Brød og kornblandinger er for mange foretrukne matvarer å spise om morgenen. Felles for de fleste slike kornvarer er at de er stivelsesrike. Innholdet av kostfiber i kornproduktet vil derfor ha stor betydning for variasjonen i målt blodsukkerstigning etter inntak av ulike kornprodukter.
Kostfiber kan senke blodsukkerresponsen gjennom å bidra til en forsinket fordøyelseshastighet , slik at blodsukkerkurven blir noe slakere. I forhold til blodsukkeret kan det derfor være gunstig å velge grove kornprodukter. Les mer om korn her.
Et høyt innhold av fiber vil også fortrenge en del av stivelsen og sukkeret, slik at innholdet av fordøyelige karbohydrater blir mindre per volumenhet. Kostfibers evne til å binde til seg vann og fylle magen, vil likevel bidra til at hver enkelt porsjon oppleves som like mettende til tross for et lavere energiinnhold.
Gjennom bevisste valg av karbohydratkilder kan du altså til en viss grad regulere blodsukkeret og medisinbruken selv, og med dette mål for øyet bør du gå for uraffinerte varianter av kornvarer, grønnsaker og spesielt fiberrik frukt.
Individuelle forskjeller
Om du spiser frokost eller ikke, er imidlertid ikke i seg selv avgjørende verken for din oppnåelse av et godt regulert blodsukker eller eventuelt ønsket vekttap. Her er det store individuelle forskjeller i hva som fungerer best.
Noen erfarer at det er lettere å kontrollere matinntaket sitt gjennom å spise få, litt større måltider i løpet dagen – og i denne sammenhengen opplever en del det som hensiktsmessig å droppe frokosten.
Mange vil nok likevel mene at det å få i seg litt næring i løpet av de første timene etter nattesøvnen gir en god start på dagen. En velbalansert og mettende frokost kan dessuten gjøre det lettere å unngå småspising mellom måltidene og motstå usunne fristelser utover dagen.
Ettersom det foreløpig ikke finnes noe fasitsvar på om man bør spise frokost eller ikke, er det fritt fram for den enkelte av oss å forske seg fram til hva som passer best for en selv.
Er du blant dem som greit regulerer både blodsukker og vekt på 2-3 måltider om dagen, og trives godt med det, kan du fortsette slik. For resten av oss er det bare å kose seg med et velbalansert frokostmåltid som en god start på dagen.