Mange av de matvarene som er vanlig i et nordisk kosthold har lignende egenskaper som de som vi tror gir de gode effektene i middelhavskosten.
Kan vi oppnå like god effekt ved å spise en sunt sammensatt kost basert på typiske nordisk matvarer og mattradisjoner?
Ny studie
Dette har vært fokuset i en rekke studier som har kommet de siste åra, og selv om vi så langt ikke har de store, langvarige studiene som viser slående effekter på hjerte- og karsykdom og død, så har vi nå flere studier som viser gunstige effekter av en sunn nordisk kost.
I en av studiene viste man at en sunn nordisk kost kunne bedre flere risikofaktorer for hjerte og karsykdom hos personer med metabolsk syndrom. Metabolsk syndrom kjennetegnes av nedsatt glukosetoleranse, magefedme og forstyrrelser i blodfettstoffene.
De delte gruppedeltagerne tilfeldig inn i to grupper; en gruppe ble instruert til å spise slik gjennomsnittsbefolkningen gjør, mens den andre ble instruert i å følge de nordiske kostanbefalingene.
Mer fisk, frukt og grønt
Begge gruppene fikk utlevert en rekke basismatvarer og skulle følge kosten i 18-20 uker. De som spiste den sunne nordiske kosten ble oppfordret til å spise fet fisk til middag to ganger i uka og mager fisk en gang per uke. I tillegg skulle de spise minst 175 g bær (f.eks. blåbær, jordbær, solbær), 175 g frukt (epler, pærer, plommer) og 175 g grønnsaker hver dag, og all brød- og kornvarer skulle være fullkornsprodukter av rug, havre og hvete, fullkornspasta og brun ris.
De skulle hovedsakelig bruke raps- og solsikkeolje og margariner laget av disse, og de skulle velge magre meieriprodukter og unngå søte drikker (inkludert juice).
Hos gruppen som spiste gjennomsnittskost var brød og kornvarer hovedsakelig basert på hvitt hvetemel. De skulle ikke spise mer enn totalt 250 g frukt, bær og grønnsaker, de skulle bruke smør og ikke spise fisk mer enn en gang per uke.
Begge gruppene ble bedt om å prøve å holde vekten stabil og ikke trene mer eller mindre enn hva de vanligvis gjorde. De skulle heller ikke endre på medisiner og tilskudd mens de var med i forsøket.
Resultatet
Etter 18-20 uker hadde det ikke skjedd noen bedring i blodtrykk og blodsukkerregulering hos noen av gruppene, antagelig fordi deltagerne var vektstabile (som planlagt), men også fordi de ikke reduserte saltinntaket slik de ble oppfordret til.
Derimot så forskerne en klar forbedring i blodfettstoffene hos de som spiste sunn nordisk kost.
Forskerne bak artikkelen har regnet ut at endringen i blodfettstoffer de så hos de som spiste den sunne nordiske kosten, tilsvarer en 10 % risikoreduksjon for hjerte- og karsykdom. Det ble også sett en økning i betennelsesstoffer hos gruppa som spiste gjennomsnittskost. Betennelsesstoffer er risikofaktorer både for utvikling av type 2 diabetes og hjerte- og karsykdom.
Det denne studien viser, er at det er mulig å få mange av de gode effektene vi ser av middelhavskosten, ved å spise en sunn nordisk kost basert på nordiske anbefalinger og lokale matvarer og mattradisjoner.