Dagens karbohydrat-debatt preges likevel av sterke personlige meninger basert på egenerfaring fremfor vitenskapelig dokumentasjon. Evidensgrunnlaget er foreløpig sprikende, noe som skaper forvirring både blant de som selv lever med diabetes og de som skal gi dem veiledning og råd. Her kommer vi nærmere inn på fordeler og ulemper ved begge typer kosthold.

 

Tradisjonell lavfettdiet

Lavfettdiett

Foto: Colourbox

Tradisjonell lavfettdiett fokuserer på et lavere inntak av fettrike matvarer – særlig de som er rike på mettet fett. Dietten baserer seg på prinsippet at det er lettere å spare inn på kaloriene og oppnå ønsket vekttap dersom man kutter ned på det mest energitette næringsstoffet, som jo er fett. Mindre mettet fett kan dessuten resultere i lavere kolesterolnivå i blodet, som er antatt gunstig med tanke på utvikling av hjerte- og karsykdommer.

 

Kritikk mot lavfettdiet

En bieffekt av å redusere fettinntaket er imidlertid at andelen energi som kommer fra karbohydrater blir høyere. Derfor kan tradisjonell lavfettdiett også sies å være et høykarbohydratkosthold. Og dette er kanskje den viktigste kritikken av lavfettdietter.

Mange mener at et slikt kosthold ikke egner seg for personer med diabetes, da høyt karbohydratinntak vil bidra til kraftig blodsukkerøkning. Dette vil i sin tur medføre økt behov for insulin, enten det tilføres utenfra eller ved at kroppen øker sin egen produksjon av hormonet. Høyt insulinnivå i kroppen vil blant annet kunne gjøre det vanskeligere å gå ned i vekt. Et slikt kosthold vil til dels også kunne inneholde mindre proteiner - et næringsstoff som kan bidra til å senke blodsukkerøkningen, og gjøre det lettere for en personer med diabetes å oppnå tilfredsstillende blodsukkerkontroll.

I tråd med dette har fokuset på type karbohydrater som inngår i tradisjonell lavfettdiett endret seg noe i senere tid. Det anbefales å velge ubearbeidede og fiberrike karbohydratkilder. Fremfor matvarer med høyt innhold av stivelse og sukker, og samtidig lite fiber. Selv om andelen karbohydrater i kostholdet fortsatt blir relativt høyt, vil blodsukkerresponsen bli lavere med en slik kostholdsammensetning.

 

Ketogen lavkarbodiett

Lavkarbodiett

Foto: Colourbox

Dette er en svært streng lavkarbo-diett, hvor man begrenser karbohydratinntaket til maksimalt 40-50 g pr. dag. Behovet for insulin reduseres vesentlig sammenlignet med om man spiser et kosthold med normalt karbohydratinnhold på rundt 300 gram pr. dag. Dette er logisk, ettersom det er karbohydrater som i all hovedsak medfører blodsukkerøkning.

Når kroppens fettreserver utnyttes til energiforbrenning vil det, som en nødvendig og helt naturlig del av prosessen, dannes forbindelser kalt ketonlegemer. Disse vil være målbare i blod og urin hos en person som befinner seg i ketose. For en som skal ned i vekt, kan økt konsentrasjon av ketonlegemer i blodet ha nedsatt appetitt og søtsug som gunstig bieffekt.

 

Kritikk mot ketogen lavkarbo-diett

Manglende vitenskapelig dokumentasjon er den viktigste kritikken mot streng lavkarbo-diett. Man vet ikke hvor trygt det er å følge en slik diett over tid. Et kosthold rikt på fett blir lett et kosthold med for mye mettet fett, og når man tenker på hva dette kan gjøre med kolesterolverdier og risiko for hjerte- og karsykdommer, er det mange som vil argumenter imot lavkarbo-diett – både for personer med og uten diabetes.

Men det viktigste argumentet mot å følge lavkarbo-diett, er at det er vanskelig å kombinere det med å følge de offisielle kostrådene fra helsemyndighetene når det gjelder inntak av fullkorn, frukt og grønnsaker. Skal inntaket av karbohydrater reduseres til under 50 gram pr. dag må man nærmest utelate kornvarer, frukt og de fleste bærtyper fra kostholdet, i tillegg til en hel rekke grønnsaksvarianter. Dette er matvarer som bidrar med viktige næringsstoffer som kroppen trenger daglig tilførsel av, og det er fare for å utvikle næringsstoffmangler dersom slike næringskilder utelates fra kostholdet over lengre tid.

 

Endring i medikamentell bruk

Personer som bruker ulike typer diabetesmedisiner må være oppmerksomme på faren for å få føling (hypogykemi) ved overgangen fra et kosthold med normalt innhold av, til mindre, karbohydrater. En slik endring bør ikke skje uten at man først rådfører seg med lege, og de nødvendige tilpasninger av medikamentelle doser gjøres parallelt under tett oppfølging av kyndig helsepersonell. Dette er spesielt viktig for de som skal følge streng ketogen lavkarbo-diett.

Det er flere varianter av lavkarbo, og mange med diabetes har nyttiggjort seg av en mer moderat lavkarbo, hvor det blant annet er rom for å spise mer fullkorn, grønnsaker, frukt og bær.

 

Diett versus endring av levevaner

Endring av levevaner

Foto: Colourbox

Generelt er dietter vanskelig å følge over tid, både på grunn av at matvareutvalget innsnevres og blir kjedelig i lengden, men også fordi man blir lei av å ikke kunne spise det man har lyst på eller det samme som resten av familien eller andre i omgangskretsen. Dette kan både bli tid- og arbeidskrevende for den som følger en spesiell diett, og etter hvert også demotiverende.

Derfor argumenterer mange kostholdsrådgivere for å gjøre varige livsstilsendringer – både når det gjelder kosthold og fysisk aktivitetsnivå, fremfor drastiske endringer i hverdagen som bare er ment å gjelde for en begrenset periode. I de fleste tilfeller vil man da falle tilbake til samme livsstil som opprinnelig bidro til vekt- og helseproblemene, så fort dietten er avsluttet.

 

Bakgrunnsfakta

Diabetes er kjent som en sykdom forårsaket av insulinmangel. Insulin er nødvendig for at man skal kunne utnytte karbohydrater fra maten vi spiser. Inntak av mindre sukker og stivelse var derfor vanlig diabetesbehandling før oppdagelsen av insulin i 1921. Først da kunne man behandle diabetes ved å tilførsel insulin utenfra.

Dette var et stort medisinsk gjennombrudd som gjorde at karbohydratrestrisjon ikke lenger var nødvendig i like stor grad for å holde blodsukkeret under kontroll. Faktisk viste forskning fra utover på 1920- og 30-tallet at økt inntak av karbohydrater kunne være gunstig for personer med diabetes.

Noen tiår etter at insulinbehandling ble tilgjengelig kunne man imidlertid observere en dramatiske økningen i dødsfall forårsaket av hjerte- og karsykdommer hos de som fikk slik behandling. Denne uheldige utviklingen, sett i sammenheng med kunnskapen om hvordan inntak av fett påvirker blodlipidene, bidro til at helsemyndighetene i mange land begynte å anbefale lav-fettdiett som standard kostbehandling ved diabetes.