Det finnes flere ulike varianter av lavkarbokost – alt fra streng lavkarbodiett til et lav-glykemisk kosthold, der karbohydratinnholdet kan være bort imot normalt så lenge karbohydratkildene som inngår bare gir en beskjeden blodsukkerøkning.
Dersom energiandelen fra karbohydrater er redusert, vil andelen fra andre energigivende næringsstoffer være tilsvarende økt i sitt bidrag inn mot totalen. I mange tilfeller betyr dette en økt fettandel. På fagspråket kalles derfor lavkarbodiett for lav-karbohydrat/høy-fett-diett,forkortet til LCHF-diet på engelsk.
Gjennom fettrike matvarer som smør, fløte, rømme, koteletter, bacon, som gjerne inngår i en typisk lavkarbodiett, vil man få i seg mye mettet fett – og til dels også transfett. Dette vil i sin tur kunne føre til forhøyede kolesterolverdier, uheldig fettsyresammensetning og en økt risiko for bl.a. hjerteinfarkt og hjerneslag.
Flere har god erfaring med lavkarbokosthold og får ønsket effekt, både når det gjelder å gå ned i vekt, og for et mer stabilt blodsukker.Vi vet derimot ikke nok om langtidseffekten av et strengt lavkarbokosthold med økt inntak av mettet fett (fett fra kjøtt og meieriprodukter). Det er derfor viktig for personer med diabetes å ta hensyn til dette, med tanke på hjerte- og karsykdom. Spesielt da personer med diabetes har høyerer risiko for å utvikle hjerte- og karsykdommer.
Fettsyreverdier
Hvis man velger å omlegge kostholdet til lavkarbokosthold, bør det tas en utgangsmåling så fort som mulig hos fastlegen, for så å ta en oppfølgingsmåling etter et par måneder. Hvis nivået på blodfettstoffene er bra, trenger man ikke ta noen ny måling på en stund.
For å finne sin fettsyrefordeling kan man gjøre nøyaktig registrering av inntaket sitt i 3- 4 dager, for så å få fettsyrefordelingen beregnet ved hjelp av et kostberegningsprogram, f.eks. «Kostholdsplanleggeren» fra Mattilsynet/Helsedirektoratet.
Det viktigste i valg av kosthold er å finne det kostholdet som fungerer for den enkeltes kropp, diabetes og velvære.
