Når kroppen har problemer med å holde blodsukkeret på et normalt nivå, virker det logisk å redusere mengden karbohydrater i kosten. Men hva skjer når mengden karbohydrat i kosten er lavere enn det faktiske behovet? Da må kroppen lage alternativt drivstoff, og med på lasset følger interessante metabolske effekter. Det er dette et ketogent kosthold handler om.
Ketogent kosthold er den mest ekstreme formen for lavkarbo-kosthold. Her tilfører man så lite karbohydrater at det ikke dekker kroppens daglige behov. Hjernen, for eksempel, vil helst bruke glukose som energikilde, og sluker hele 120 gram om dagen. Et ketogent kosthold skaffer til veie bare et sted mellom 20 og 50 gram glukose. Resten av energien kommer fra et moderat inntak av protein og et høyt inntak av fett. Så betyr det at hjernen og andre glukosekrevende vev ikke fungerer normalt på dette kostholdet? Neida. Kroppen er omstillingsdyktig, men trenger noen dager på å justere seg, og i denne omstillingsperioden er det vanlig å kjenne på hodepine og lite energi.
Når vi nesten ikke får glukose gjennom kosten, skiller vi også ut mye mindre insulin. Lite insulin i blodet er et signal til fettvevet om å frigjøre fett som energikilde, og vi bruker av våre reserver. I omstillingsfasen forbrenner vi stadig mer fett, og i nedbrytingen av fett dannes også små energirike molekyler kjent som ketonlegemer. Ketonlegemene kan brukes som energikilde av mange av kroppens vev - inkludert den grådige hjernen. Når ketonlegemer i stor grad erstatter glukose som energikilde kalles den metabolske tilstanden vi befinner oss i for ketose.
Hvilke effekter har et ketogent kosthold på kroppen?
Studier som har undersøkt effekten av et ketogent kosthold ved diabetes type 2 kan rapportere om gode effekter. Noen av effektene er direkte knyttet til den minimale mengden karbohydrater i kosten, som gir lavere blodsukkerstigning etter måltider. Som en følge av dette går både fastende blodsukker og langtidsblodsukker ned, og i mange av studiene opplever deltakerne store forbedringer etter bare noen få uker. Selve ketonlegemene synes også å ha gunstige effekter på kroppen. Mange rapporterer om mindre sultfølelse på ketogent kosthold, og det antas at ketonlegemene gir denne effekten selv om mekanismene ikke er kjent. Deltakere i studier på ketogent kosthold går i gjennomsnitt mye ned i vekt, også når de ikke blir bedt om å bevisst begrense inntaket av kalorier. I tillegg ser ketogene kosthold ut til å gi en totalt sett forbedret fettprofil i blodet, dette til tross for at fettinntaket er høyere enn angitt i offentlige anbefalinger.
Er et ketogent kosthold trygt på lang sikt?
Selv om mange studier som har undersøkt ketogent kosthold for personer med diabetes type 2 rapporterer gode resultater, har mange av dem hatt relativt kort varighet. Hvorvidt det er trygt å følge et ketogent kosthold over lang tid er omdiskutert. Men hva er mest problematisk; langvarig overvekt og manglende glykemisk kontroll, eller et langvarig ketogent kosthold? Her mangler vi fortsatt kunnskap.
Vi vet imidlertid at svært lite karbohydrater i kosten gjør det vanskelig å møte offentlige anbefalinger for fiberrike matvarer. Fiber i kosten kan redusere blodsukkerstigning og er viktig for å bevare en sunn tarmflora. Det er kjent at tarmfloraen til personer med diabetes type 2 avviker fra den friske befolkningen, men hvordan et ketogent kosthold påvirker en «diabetisk» tarmflora på lang sikt, er foreløpig et åpent spørsmål.
De store metabolske endringene som oppstår på et ketogent kosthold medfører at bruk av diabetesmedisiner må justeres ned, så en omlegging må skje i samråd med helsepersonell. I en nylig publisert studie med varighet på ett år var det imidlertid ingen av deltakerne som opplevde uønskede hendelser relatert til regulering av blodglukosen, og de kunne i stor grad redusere sin medisinbruk.
Bør alle med diabetes type 2 bytte til ketogent kosthold?
La oss stoppe opp litt og tenke nærmere på hva som skjer når man legger om til et ketogent kosthold. Ofte vil en slik omlegging innebære at man utelukker all svært bearbeidet mat, og baserer sitt kosthold på råvarer – altså et kosthold med høyere kvalitet. Vi vet at maten påvirker vår helse i et komplekst samspill mellom alle matens innholdsstoffer og vår biologi (inkludert våre gener og vår tarmflora). Kanskje er det bedre kvalitet på maten totalt sett som bidrar til de positive endringene ved ketogent kosthold? I en studie som undersøkte effekten av henholdsvis et lavkarbo eller lavfett kosthold på vektreduksjon, og hvor deltakerne ble instruert til å unngå bearbeidet mat og holde seg til næringsrike råvarer, gikk begge gruppene like mye ned i vekt, uavhengig av deres genetikk og insulinnivåer ved start.
Ketogent kosthold viser lovende resultater for personer med diabetes type 2, og kan være et alternativ for personer som sliter med å få til endring av levevaner på annen måte. I dag finnes ingen offentlig anbefaling om ekstrem reduksjon i karbohydrater for personer med diabetes type 2, men i fremtiden vil det komme flere studier som gir et bedre grunnlag for å gi råd. Det er rimelig å anta at vi vil se en større reduksjon av karbohydrater i fremtidens råd for kostbehandling ved diabetes.
Så hva med å kombinere det beste fra to verdener? Ketogen kost kan gi den starthjelpen som skal til for å oppnå rask glykemisk kontroll og vektreduksjon, og et næringsrikt og råvarebasert kosthold med noen kilder til langsomme karbohydrater kan være en langsiktig og trygg strategi for bevare sin helse over tid.