Her vurderes seks ulike dietter opp mot hverandre, med tanke på hvilke av dem som er den tryggeste og beste for en person med diabetes med behov for vektreduksjon.
Diettene er rangert fra "mest gunstig" til "minst gunstig".
Middelhavskostholdet
Middelhavskostholdet er i mange sammenhenger fremhevet som spesielt sunt. Selv om dette kostholdet ikke primært er ansett som en slankediett - men snarere et spesielt hjertevennlig kostholdsmønster, vil mange oppleve vekttap som en velkommen bivirkning.
Middelhavsdiett baserer seg på matvarer som tradisjonelt inngikk i kostholdet til folk som bodde rundt Middelhavet 50-60 år siden, og det er senere blitt definert som en egen diett.
På den tiden var et vanlig kosthold rundt Middelhavet basert på mye frukt, nøtter, grønnsaker, poteter, belgvekster og fullkornsprodukter. Mindre innslag av animalske matvarer i form av fisk og fjærkre, egg, melkeprodukter, som ost og yoghurt. Det ble i tillegg inntatt moderate mengder vin og små mengder rødt kjøtt og kjøttprodukter.
Olivenolje er hovedkilden til fett i middelhavskostholdet, og det er blitt spekulert på om det først og fremst er den som bør få æren for de gunstige helseeffektene man har observert, men antagelig har det faktum at dette hovedsakelig er et plantebasert kosthold mest å si.
Kanskje overraskende, vil man faktisk oppnå omtrent samme næringssammensetning ved å følge dagens offsielle, norske kostholdsanbefalinger. En person med diabetes vil nok kunne profitere helsemessig på å spise middelhavsdiett, men maksimalt utbytte - både med tanke på helsegevinst, vektreduksjon og blodsukkerregulering, vil nok først oppnås gjennom en kombinasjon av et middelhavslignende kosthold og lav-GI-diett.
Ernæringsfysiologen sier: En diett i tråd med Helsemyndighetenes offisielle kostholdsråd, hvor man bevisst velger bort eller begrenser de matvarene med høyest GI-verdi, slik som søt frukt, vanlig grovtbrød, pasta, ris, potet og rotgrønnsaker, vil antagelig være den aller mest optimale for en person med diabetes. |
Lav-GI-diett
Denne dietten baserer seg på matvarer med lav glykemisk indeks. Blodsukkerresponsen av ulike matvarer er her blitt sammenlignet med blodsukkerøkningen man får av å innta ren glukose (druesukker), som er satt til 100 %.
De testede matvarene er videre sortert i lister som viser hvilke som gir liten økning (lav-GI) og hvilke som gir kraftig respons (høy-GI).
Matvarer med lite fiber og høyt sukkerinnhold, som søtsaker, kaker og fint brød får da en høy GI-verdi, mens matvarer med mye fiber og lite sukker får en lav GI-verdi.
Grovbrød og de fleste typer frukt og grønnsaker går for å være gode valg etter dette systemet, men også mindre sunne matvarer som saltede nøtter, pølser og iskrem havner i samme kategori. Dette betyr ikke at man automatisk ender opp med et sunt kosthold ved blindt å basere sine matvarevalg på glykemisk indeks. Det kreves en viss tilleggskunnskap hos brukeren for å ende opp med et fullverdig kosthold som også ivaretar andre hensyn utover blodsukkerreponsen.
Ernæringsfysiologen sier: Gjennom lav-GI-dietten oppnår mange personer med diabetes likevel et langt bedre regulert blodsukker og mindre behov for insulin. Dette kan i sin tur fasilitere vektreduksjon. Til forskjell fra lavkarbodiett innholder lav-GI-diett mer kabohydrater og oppleves derfor av de fleste som mer sosialvennlig. Har du nok kunnskap til å gjøre helsebevisste valg blant lav til middels GI-matvarene, kan du med denne dietten enkelt få et kosthold som er helt i tråd med de offisielle, norske anbefalingene - og dietten vil i så fall være et godt valg. |
Lavkarbodiett
Som navnet tilsier er denne dietten fattig på karbohydrater, og blir sånn sett den direkte motsatsen til lavfettdiett med sitt høye karbohydratinnhold.
For å begrense karbohydratinntaket til et absolutt minimum må karbohydratholdige matvarer her vike plassen for mer fett- og proteinrik mat, basert på egg, kjøtt, fisk, og fete meieriprodukter.
"Hemmeligheten" ligger nettopp i å spise så lite karbohydrater at kroppen havner i en metabolsk tilstand kalt ketose, der den har omstilt seg til å forbrenne andelsmessig mer fett enn normalt.
En vanlig tilleggseffekt er mindre søtsug og redusert appetitt, noe som kan gjør at forsakelsen føles mindre sammenlignet med andre dietter. Til tross for at matvarene som inngår er fett- og kaloririke, er dette i realiteten også en lavkaloridiett, da vekttapet kommer som en følge av at man ender opp med å spise mindre mengde energi totalt sett.
For en person med diabetes vil lavkarbodiett i tillegg resultere i et kraftig blodsukkerfall. Dette høres kanskje forlokkende ut, men vær klar over de potensielle farene før du eventuelt går i gang og prøver:
1)
Ved insulinavhengig diabetes og bruk av visse antidiabetika, er det en reell fare for føling dersom karbohydratinntaket endrer seg drastisk uten at de medikamentelle dosene tilpasses deretter. Derfor anbefales en person med diabetes som ønsker å prøve ut lavkarbodiett alltid gjøre det i samråd med sin lege.
2)
De strengeste variantene av lavkarbodiett, som baserer seg på et karbohydratinntak på under 20-50 gram per dag, utelater kornvarer og de fleste typer grønnsaker, frukt og bær fra kostholdet. Dette er matvarer som bidrar med verdifulle næringsstoffer, som neppe fullt ut kan kompensere for ved å ta kosttilskudd.
Med de strengeste formene for lavkarbodiett kan man faktisk risikerer å bli feilernært over tid. Ved å på denne måten fjerne seg fra de generelle, norske kostholdsrådene som fremmer et hovedsakelig plantebasert kosthold, skal man også være klar over at risiko for å utvikle andre kroniske sykdommer på sikt vil være økt.
Dette kan imidlertid delvis motvirkes ved å søke råd hos en kyndig kostveileder. En kostveileder kan komme med forslag til så fullverdige matvarekilder som mulig, og gi råd om såkalt høykvalitets-lavkabo-diett. Dette er en mer moderat variant, som ivaretar fettkvalitet og visse andre aspekter ved et sunt kosthold.
3)
Med et såpass begrenset matvareutvalg opplever mange det som en stor utfordring at kostholdet blir monotont og kjedelig. Lite sosialvennlig kan det også oppleves, og derfor være vanskelig å følge over tid. Mange av de som forsøker seg faller fra, og er man ikke påpasselig med en forsiktig gjeninnføring av karbohydratene kan ny vektoppgang for mange bli resultatet.
Ernæringsfysiologen sier: Ønsker man å prøve lavkarbodiett er det derfor lurt å samråde seg med lege først og/eller prøve seg på en mer moderat form, slik at man ikke mister næring som er viktig for kroppen. Dietten vil også være lettere å følge over tid. |
VB6-dietten
En diett som, om ikke annet, ganske sikkert sørger for å ivareta anbefalingen om et hovedsakelig plantebasert kosthold er siste trenddiett fra USA, kalt VB6-dietten.
Forkortelsen står for «Vegan Before 6» og innebærer ganske enkelt at man spise vegansk fram til klokken 18 på ettermiddagen for så å kunne tillate seg og spise eller drikke alt hva man vil.
I følge "retningslinjene" for dietten holder det i utgangspunktet ikke å spise vanlig vegetarisk - noe som oftest tillater bruk av melk, ost og egg. Man skal spise bare vegetabilske matvarer fram til klokken 18, for så å kunne unne seg en vanlig middag på kvelden.
Likevel, som Bittman - journalisten og mannen bak dietten har uttrykt det; så lenge man bare jukser litt innimellom vil man få effekt, da de fleste vil la være å ta igjen det forsømte på slutten av dagen.
Ernæringsfysiologen sier: VB6-dietten passer imidlertid ikke spesielt godt inn med vår norske matkultur, da de fleste av oss alt har satt til livs middagen før klokken 18. Den er heller ikke spesielt godt egnet for en person med diabetes ettersom den har visse likhetstrekk med 5:2-dietten (se nederst i artikkelen), og vil kunne medføre store, og tildels uforutsigbare, variasjoner i blodsukkeret. |
Lavfettdiett
Dette er den tradisjonelle lavkaloridietten bestående av lite fett og en høy andel karbohydrater. Selv om dette nok er den slankedietten som har vært den mest brukte opp igjennom, er den kanskje likevel blant de minst egnede for en person med diabetes på grunn av sitt høye karbohydratinnhold.
Om man ikke er bevisst på sine valg av karbohydratkilder, er det med denne dietten lett å få i seg for mye sukker og stivelse fra matvarer som går for å være sunne og typisk norske.
Mange øker for eksempel sitt inntak av grovbrød med brunost, frukt, rotgrønnsaker og poteter, matvarer som har et høyt innhold av stivelse og (frukt)sukker.
Mange lett-produkter har dessuten et høyere innhold av sukker og stivelse enn originalvariantene, som er tilfellet for de fleste fettreduserte yoghurter, sauser, dressinger og snacks. Man sparer rett nok effektivt inn på kaloriene ved å redusere på fettinnholdet, men til gjengjeld øker faren for at blodsukkeret skyter til værs når fettet erstattes med karbohydrater.
Ernæringsfysiologen sier: På generelt grunnlag kan det derfor konkluderes med at lavfettdiett verken vil være et spesielt effektivt eller trygt diettvalg for en person med diabetes som fra før sliter med å stabilisere blodsukkeret sitt på et tilfredsstillende nivå.
|
5:2-dietten
En trenddiett som har vært veldig i vinden den siste tiden er 5:2-dietten. I korte trekk går denne dietten ut på å spise helt vanlig fem dager i uka, uten å tenke på og begrense energiinntaket. På de resterende to, etterfølgende dagene, reduseres inntaket til rundt en fjerdedel av det antatte behovet.
Det innebærer i praksis å spise rundt 500 kalorier for kvinner på de to fastedagene, og tilsvarende ca. 600 kcal for menn.
Såfremt man greier å la være å spise mer enn vanlig på de dagene man ikke faster, opparbeides det et gjennomsnittlig energiskudd gjennom uka som teoretisk sett forventes å gi et vekttap på omtrent en halvkilo ukentlig. I virkeligheten varierer dette dog betydelig fra person til person.
Ernæringsfysiologen sier: Dietten passer først og fremst for friske voksne. Syke mennesker, barn, ungdom, gravide og ammende bør normalt sett ikke faste. For personer med diabetes spesifikt, vil denne dietten ikke være særlig godt egnet, da den blant annet vil gjøre blodsukkerresponsen mer uforutsigbar. Særlig i kombinasjon med insulin og andre diabetesmedisiner, er faren for føling overhengende da riktig dosering kan være vanskelig å anslå. Typiske bivirkninger av faste, slik som hodepine, slapphet, svimmelhet osv. vil dessuten kunne kamuflere symptomer på noe mer alvorlig, og ivaretakelse av det anbefalte daglige innsalget av fysiske aktivitet - som er spesielt viktig ved diabetes, vil gjerne begrense seg selv på grunn av manglende overskudd på fastedagene. |
Kilder