Ramadan og fasting

Bør du faste?

Diabetes er en kronisk sykdom som gir fritak fra fasten. Dette er muslimske lærde og helsepersonell enige om. Likevel er det mange som ønsker å gjennomføre fasten. Det lar seg gjøre med god planlegging og litt ekstra innsats.

Personer med diabetes type 1 bør ikke faste under ramadan. Det samme gjelder personer med dårlig regulert diabetes, eller personer som har hatt veldig lavt blodsukker (alvorlig hypoglykemi) eller syreforgiftning de siste tre månedene.

Personer med velregulert diabetes type 2 kan gjennomføre fasten selv om de bruker blodsukkersenkende medikamenter, men det må i så fall gjøres i samråd med lege.

Hvilke råd gjelder for fasting under ramadan?

Diabetesforbundet og Islamsk råd har sammen utviklet noen råd for deg som har diabetes og som ønsker å faste:

• Velger du å faste tross sykdommen, må dette skje i samråd med din fastlege.
• Du må måle blodsukkeret og ta blodtrykket jevnlig – dette bryter ikke fasten.
• Ikke spis for mye og usunt når fasten brytes ved solnedgang.

Det er altså svært viktig å planlegge og gjennomføre fasten i samråd med din egen fastlege. Sammen kan dere snakke om hvordan du best mulig kan faste på en måte som ikke er helseskadelig. Blant annet bør du lære om hvordan du får et annet behov for medisiner når du spiser mindre. Blodsukkeret ditt kan også bli annerledes.

Om du har diabetes og blodsukkeret faller, bør du bryte fasten. Det er også viktig å ta hensyn til andre kroniske sykdommer, hvis du har det.

Hva bør du spise i løpet av ramadan?

Det er viktig å spise fornuftig hele året, også under ramadan. Spiser du for mye eller for usunt, kan du gå opp i vekt og få et mer ustabilt blodsukker. I løpet av ramadan bør du derfor spise variert for å holde blodsukkeret mest mulig stabilt. Det vil for eksempel si:

• Langsomme karbohydrater med mye fiber. Dette kan være havregrøt, fullkornsris, bønner, linser, frukt og grønnsaker. Eller grovt brød med minst tre skraverte felt på brødskalaen.
• Proteinholdige matvarer som kylling, fisk og egg.
• Gode fettkilder som avokado, en håndfull nøtter og fet fisk.

Som med alle andre måltider: Ikke spis for mye, og pass på at du drikker mye vann.

Iftar og Suhoor: Det er vanlig å spise et stort måltid (Iftar) like etter solnedgang, og eventuelt en mindre frokost (Suhoor) før soloppgang. Mange dropper frokosten når ramadan treffer i sommerhalvåret og nettene er korte. Men du med diabetes bør spise før soloppgang. Da er det best med et måltid som består av mye langsomme karbohydrater. Drikk også nok væske før fasten begynner om morgenen.

Når du bryter fasten, er det best om du unngår mat med mye sukker eller fett. Det vil si mat som parathas, puri, samosa, pakora, ladoo, jelibi og burfi. Unngå også frityrstekt mat, og velg heller matvarer som er stekt i ovn. Ofte brytes fasten med dadler. De inneholder en del fiber, men også mye sukker, så det er lurt å bare spise to eller tre dadler, før du spiser annen sunn mat.

Hva kan du drikke?

Mange timer med faste øker risikoen for å bli dehydrert. Det er derfor ekstra viktig å drikke nok vann etter solnedgang og før soloppgang. For å unngå store signinger i blodsukkeret, bør du ikke drikke noe med sukker i.

Hvordan bør du være fysisk aktiv under ramadan?

Du bør, som alltid, være moderat fysisk aktivitet under faste. Men du bør unngå hard trening på grunn av risikoen for dehydrering og lavt blodsukker (hypoglykemi). Før Tarawih – en serie rituelle bønner – er det også viktig å drikke nok vann og ha spist langsomme karbohydrater. Dette ritualet kan vare mellom en og to timer, og kan derfor bli ganske fysisk krevende.