Først og fremst er det viktig å skille på diabetes type 1 og type 2. Ved diabetes type 1 har de insulinproduserende cellene i bukspyttkjertelen sluttet å produsere insulin, og man er helt avhengig av å få dette tilført via penn eller pumpe. Det er per i dag ingen alternativ behandling til diabetes type 1 og det finnes ingen annen kur enn bukspyttkjerteltransplantasjon.
Når det gjelder diabetes type 2 har man som regel en viss produksjon av insulin, men kroppen klarer ikke å produsere nok insulin til (det økte) behovet, eller så virker ikke insulinet godt nok. Det vanlige er å starte blodsukkerreguleringen med å være bevisst på kostholdet og å fokusere på fysisk aktivitet, men mange må starte på tabletter etter en stund ettersom insulinproduksjonen blir dårligere, og noen må også starte med insulininjeksjoner.
Den siste tiden har store studier vist at betydelig vektnedgang hos personer med overvekt og fedme de første årene etter at diabetesen ble oppdaget har hjulpet folk å få et normalt blodsukker uten å bruke medikamenter, altså oppnå remisjon. Dette ser man både etter lavkaloridietter, altså «tradisjonelle» slankedietter og etter slankeoperasjoner. Noen vil definere dette som å «bli frisk».
Dessverre er de færreste som klarer å holde dette særlig lenge, og blodsukkernivået vil for de fleste stige til over diagnosekriteriene om man går tilbake til gamle levevaner, går opp igjen i vekt eller rett og slett fordi insulinfølsomheten blir dårligere etter hvert som man blir eldre. Kroppen jobber rett og slett litt mot seg selv. Men selv om man ikke oppnår remisjon, vil vektnedgang ved overvekt eller fedme være gunstig av mange grunner, og all vektnedgang vil ha en positiv effekt på insulinfølsomheten.