Kan du spise sukker hvis du har diabetes?
Ja, det kan du. Men alt med måte og fornuft. Diabetes er en insulinmangelsykdom, ikke en sukkersykdom. Det er riktig at sukker gir høyere blodsukker, men når du har diabetes type 1, er du også din egen bukspyttkjertel. Du tilfører insulin når kroppen trenger det, ved hjelp av insulinpenn eller insulinpumpe. Det viktigste er å måle blodsukkeret og regulere insulin- og mat-/sukkerinntak deretter.
Å si at du ikke kan spise sukker når du har diabetes, er litt som å påstå at du ikke kan bli forkjølet, stresset, ha kjærlighetssorg eller løpe i skogen når du har diabetes. Blodsukkeret påvirkes av alt, og det er du som er sjefen over blodsukkeret ditt.
For mye sukker er generelt usunt. Du som har diabetes type 1 bør – som alle andre – forsøke å ha sunne levevaner. Du med diabetes type 2 har nytte av å kutte ned på sukkeret og annen mat med raske karbohydrater. Du bør også ha sunne levevaner.
Kan du få diabetes av å spise for mye sukker?
Absolutt ikke. Dette er nok en av de mest seiglivede mytene om diabetes. Riktignok spiller kostholdsvaner inn som en medvirkende årsak til diabetes type 2, men sukker alene er ingen årsak til diabetes. Denne misforståelsen henger nok igjen fra det gamle begrepet «sukkersyke».
Hva med å leve usunt, kan du få diabetes av det?
Nei, du får ikke type 1 av å leve usunt. Vi vet faktisk ikke ennå hva som gjør at noen får diabetes type 1. Trolig er det en kombinasjon av arv og ukjente miljøfaktorer. Det har vært spekulert i om miljøfaktorene kan være knyttet til drikkevann, kosthold eller virusinfeksjoner.
Når det gjelder diabetes type 2, er bildet mer sammensatt. Arv har svært mye å si, både når det gjelder genetikk og livsstil. Men både usunt kosthold og manglende fysisk aktivitet er faktorer som kan spille inn.
Du kan lese mer om årsakene til diabetes type 2 her.
Er det din egen feil at du har fått diabetes?
Nei. Det er ikke din feil at du har fått en kronisk sykdom. Spesielt når det gjelder diabetes type 2, er det mange som tror at det er selvforskyldt. Selv om usunne levevaner kan spille inn, er det likevel slik at du faktisk må være arvelig disponert for å utvikle diabetes type 2.
Kan du bli frisk fra diabetes hvis du trener og spiser sunt?
Nei, vi har ennå ingen god kur mot diabetes type 1. Bare de som har fått transplantert bukspyttkjertel, er blitt kvitt diabetesen, og slike transplantasjoner er ikke vanlig. Du blir heller ikke kvitt diabetes type 2. Men du kan bli frisk med diabetes type 2 hvis du er aktiv, spiser sunt og går ned i vekt hvis du trenger det. Med det mener vi at du kan bli symptomfri.
Les mer om sunt kosthold og aktivitet her
Les mer om å gå ned i vekt her
Trening og sunt kosthold er bra for alle, særlig for oss med diabetes. Men både diabetes type 1 og type 2 er kroniske sykdommer det ikke går an å løpe seg frisk fra. Det viktigste å huske på, er at fysisk aktivitet og riktig kosthold kan bidra til å holde blodsukkeret stabilt, og dermed kan helsa di være like god som alle andres.
Noen har også sagt at diabetes kan helbredes?
Nei, diabetes kan ikke helbredes, heller ikke med alternativ behandling. Noen tror på bønn, sjamaner, healing, chakra-balansering eller krystallkurer. Men aktører som tilbyr slik behandling, har hverken medisinsk kompetanse eller vitenskapelig hold for sine metoder. Alternativ behandling være direkte farlig for deg hvis den går på tvers av konvensjonell diabetesbehandling.
Studier viser til å kunne bli symptomfri fra diabetes type 2 ved å endre levevaner og gå ned i vekt, men dette er ikke det samme som å bli helbredet.
Noen sier at diabetes type 2 ikke er like farlig som diabetes type 1?
Ingen diabetes er lik, enten du har type 1 eller type 2. Å si at den ene typen er farligere enn den andre, blir for enkelt. I utgangspunktet er diabetes omtrent like farlig som å gå tur i skogen: Det viktigste er å passe på at du ikke tråkker feil.
Men diabetes kan være farlig. Det er viktig å være klar over risikofaktorene som følger med både type 1 og type 2. På lang sikt kan forhøyet blodsukker over tid føre til alvorlige komplikasjoner. Det er en risiko for både type 1-ere og type 2-ere.
Kan diabetes type 2 utvikle seg til diabetes type 1?
Nei. Noen mennesker med diabetes type 2 vil trenge insulin, men de har ikke dermed fått diabetes type 1. Type 1 og type 2 er to forskjellige sykdommer.
Det som kan skje ved diabetes type 2, er at en ikke oppnår behandlingsmålene med kost, mosjon og tabletter. Da er det aktuelt med insulinbehandling.
Det skjer også at personer feilaktig får diagnosen type 2. Det viser seg at de har LADA: langsom debuterende diabetes type 1 som oppstår hos voksne. Har du mistanke om feil diagnose, snakk med legen din. En blodprøve vil gjøre at du får riktig diagnose.
Er det ikke bare eldre mennesker som får type 2, mens barn og unge får type 1?
Nei. Før i tiden kaltes diabetes type 2 for «gammelmannssukkersyke» og «alderssukkersyke», men dette er uttrykk som har gått ut på dato for lenge siden.
Riktignok oppstår diabetes type 2 gjerne etter 40 års alder, men forekommer i økende grad også hos yngre mennesker.
Diabetes type 1 kan debutere i alle aldre, men over halvparten får diagnosen før de fyller 20 år. De aller fleste tilfeller av diabetes type 1 oppstår i åtte til tolv års alder.
Går det an å bli smittet av diabetes?
Nei, det er ikke mulig å bli smittet av diabetes. Diabetes er en av de store sykdomsgruppene som ligger innenfor definisjonen ikke-smittsomme sykdommer (non-communicable diseases – NCD).
Dette betyr enkelt og greit at det er umulig å få diabetes fra en annen person. Du kan ikke få diabetes via luftsmitte, heller ikke dråpesmitte, kontaktsmitte eller ved seksuell omgang.
Medlemslandene i Verdens helseorganisasjon (WHO) er enige om en strategi for å redusere dødeligheten av ikke-smittsomme sykdommer. Diabetesforbundet er en aktiv del av NCD-alliansen i Norge.
Det er vel riktig å gi insulin til en som har lavt blodsukker eller er bevisstløs?
Nei, det blir like feil som å gi vann til en som holder på å drukne. Sukker er det som må til for å snu lavt blodsukker. Hvis personen også er bevisstløs, bør du smøre for eksempel honning eller Glucogel/GlucoBooster på innsiden av munnhulen eller under tunga.
Hvis du er usikker på om vedkommende er dårlig på grunn av for lavt eller høyt blodsukker, er det allikevel riktig å alltid tenke at det er lavt blodsukker – og gi «førstehjelp» med sukker inntil blodsukkeret blir målt.
Er det slik at du med diabetes ikke kan kjøre bil?
I utgangspunktet får personer med diabetes førerkort (førerkortgruppe 1) for inntil fem år av gangen. Men det kreves helseattest, også for hver gang førerkortet skal fornyes. I helseattesten stilles det en del krav til at diabetesen din er velregulert.
Når det gjelder førerkortgruppe 2 og 3, er reglene strengere. Tidsavgrensningen er satt til maks tre år og bare ett år første gang. Kompetansebevis for utrykningskjøring og kjøreseddel for persontransport med buss er dessverre ikke mulig for oss med diabetes.
Førerkortregler ved diabetes kan du lese mer om her.
Er det sant at du blir blind av diabetes?
Nei, det er heldigvis få som blir blind av diabetes, men ubehandlet og dårlig regulert diabetes kan over tid føre til redusert syn, og i noen tilfeller blindhet. Forhøyet blodsukker over tid kan føre til endringer i de små blodkarene i øynene. Den vanligste øyekomplikasjonen kalles diabetisk retinopati. Det er derfor viktig med regelmessige øyekontroller når du har diabetes.
I Norge har vi god behandling av diabetes og et helsevesen med gode sjekkrutiner, så sannsynligheten er liten for at du får alvorlige skader på synet. Men er du blind for betydningen av god blodsukkerkontroll, kan synet ditt bli et offer på lang sikt.
Noen tror de har fått diabetes hvis de føler seg uopplagte eller er veldig tørste. Bør de sjekke seg med én gang?
Det er riktig at dette kan være symptomer på diabetes. Men slike symptomer kan også skyldes helt andre ting, og trenger ikke ha noe med sykdom å gjøre i det hele tatt.
Vi mennesker er skrudd sammen slik at vi gjerne «leter etter» det verst tenkelige svaret på ting. Hvis vi for eksempel er redde for å få diabetes, googler vi etter symptomer, og finner da veldig fort ting som «bekrefter» frykten for diabetes. Men husk: Internett kan ikke stille diagnosen, det kan heller ikke engstelsen din gjøre.
Hvis du mistenker at du kan ha fått diabetes, ta en prat med legen din, eventuelt en helsesøster. Du kan også kontakte Diabeteslinjen hos oss, hvor det alltid sitter dyktige veiledere som kan svare på generelle spørsmål rundt diabetes og symptomer, og gi deg råd om du eventuelt bør oppsøke lege.