I 1960 delte Diabetesforbundet ut de første midlene til forskning. Da kunne medlemmene lese i tidsskriftet Diabetikeren: På forrige landsmøte ble det besluttet å støtte den vitenskapelige forskningen med kr 1000 per år.
I årene siden er det blitt delt ut midler fra det som i dag heter Diabetesforbundets forskningsfond. Til sammen har Diabetesforbundet delt ut drøye 61,3 millioner kroner til flere ulike forskningsprosjekter.
– En stolt tradisjon
Diabetesforbundet har bidratt til forskning både på diabetes type 1, diabetes type 2, svangerskapsdiabetes, MODY og LADA.
– Vi har gitt midler til forskning på mulige årsaker til type 1 og mulige behandlingsmetoder for type 2. Vi har bidratt til forskning på stamcellebehandling, øyecelletransplantasjon, insulinresistens, nevropati, fotsår, kosthold, trening og psykisk helse – bare for å nevne noe, sier Britt Inger Skaanes, generalsekretær i Diabetesforbundet.
Hun fremhever Diabetesforbundets forskningsfond som en stolt, mangeårig tradisjon.
– Forskning på diabetes er viktig, og det å støtte opp om norsk forskning og det gode norske forskningsmiljøet innen diabetes, er en viktig oppgave for Diabetesforbundet, understreker generalsekretæren.
I dag er diabetes en sykdom du må leve med resten av livet – hjelp oss å gi håp om en framtid uten
Vipps til 02160 eller skann QR-koden.
Alle midler som samles inn i november 2025 øremerkes Diabetesforbundets forskningsfond. Vi har bidratt med xx millioner kroner til forskning siden 1960.
– Tradisjonen skal fortsette!
I årene 2019 til 2022 delte Diabetesforbundet ut omlag 7,5 millioner kroner, fordelt på om lag 60 ulike prosjekter. Så ble det stopp på grunn av økonomiske vansker, som i sin tur førte til nedskjæringer og færre ressurser til å gjennomføre tildelinger fra forskningsfondet.
– I 2024 og 2025 har vi likevel tildelt Diabetesforbundets forskningspris til en forsker som har utmerket seg med viktig diabetesforskning, og prisvinneren mottar 100 000 kroner til videre forskning på sitt område, sier Britt Inger Skaanes, generalsekretær i Diabetesforbundet.
Alle midler som kommer i forbindelse med Verdens diabetesdag, øremerkes forsikningsfondet
Økonomien i forbundet er nå bedret, og med ytterligere oppbygging av forskningsfondet, kan Diabetesforbundet igjen dele ut midler direkte til forskningsprosjekter.
– Vi har alle ambisjoner om igjen å dele ut forskningsmidler fra Diabetesforbundets forskningsfond. Derfor oppfordrer vi til å gi til oss nå i november. Alle midler som kommer i forbindelse med Verdens diabetesdag, øremerkes forsikningsfondet, sier Skaanes.
Hvorfor norsk forskning?
– Det gjøres mye bra diabetesforskning i Norge, sier professor Kåre Birkeland, spesialist i indremedisin og enokrinologi ved Universitetet i Oslo, og overlege ved nyreseksjonen på Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet.
Han framhever blant annet HUNT-undersøkelsen i Tromsø og Nord-Trøndelag, de store helseundersøkelsene som over flere år samler inn data om befolkningen.
– Undersøkelsen har frembrakt viktig kunnskap om utbredelsen av diabetes, sammenhengen mellom depresjon og diabetes, og om genetiske faktorer ved diabetes type 2.
Hvorfor så dyrt og langsomt?
For den som lever med diabetes, kan det kanskje virke som det skjer få fremskritt, men det skjer mer enn vi ser med det blotte øye, påpeker Birkeland.
– Hvis vi ser på kunnskapen som er omsatt i behandling de siste 20 til 30 år, er det gjort svært store fremskritt. Diabetes er en kompleks og sammensatt sykdom, forskning gir sjelden raske svar og gjennombrudd, men bygger sten på sten av kunnskap. Jeg er overbevist om at norsk og internasjonal diabetesforskning vil levere vikige resultater med stor betydning for personer med diabetes også i årene som kommer, sier Birkeland.
