Diabetesforbundets forskningfond deler ut penger til norsk forskning på diabetes. Det er høyt nivå hos dem som søker forskningfondet om midler, ifølge leder av tildelingskomiteen, professor Trond Geir Jenssen.
– Vi har enkelte veldig gode prosjekter som kommer fra fremragende forskningsgrupper, sier han.
Idé i dag, praksis om 20 år?
Fra forskningen i 2021 fremhever Jenssen blant annet forskning på stamceller og insulinproduserende celler, forskning som kanskje kan være en liten brikke i puslespillet som avdekker den største diabetesgåten av dem alle: Hvorfor får noen diabetes og andre ikke, og hvordan kan vi eventuelt avverge eller kurere sykdommen?
– Prosjekter i dag kan få betydning for diabetes 20 år frem i tid. Dagens diabetesbehandling startet som originale ideer for 20-25 år siden, konstaterer Jenssen.
Tradisjon siden 1960
Siden 1960 har Diabetesforbundets forskningsfond bidratt med midler til norsk forskning på diabetes. De siste fire årene har vi delt ut omlag 7,5 millioner kroner, fordelt på om lag 60 ulike prosjekter.
Du kan også bidra:
Alle midler går til Diabetesforbundets forskningsfond.
Hvorfor norsk forskning?
– Det gjøres mye bra diabetesforskning i Norge, men ikke like mye som i andre skandinaviske land. Det burde ikke være slik, sier professor Kåre Birkeland.
Han mener Norge har sterke forskningsmiljøer og dessuten en særlig forpliktelse til å forske mer, både fordi Norge er et rikt land, og et land med høy forekomst av diabetes type 1.
Norge har også en annen fordel som forskningsnasjon, påpeker senior professor Kristian Hanssen, som har vært en sentral skikkelse i det norske og internasjonale diabetesmiljøet i over 50 år.
– Amerikansk forskning er på mange områder best i verden. Men en del amerikanske diabetesforskere har nesten ikke pasientkontakt. I Norge og Europa er forskningen organisert annerledes. Det fine med norsk diabetesforskning er at det er svært kort vei fra forskningsresultater til praktiske framskritt fordi de fleste forskere også er klinikere, sier Hanssen.