Ramadan er den muslimske fastemåneden der du ikke skal spise eller drikke mellom soloppgang og solnedgang. I år starter ramadan torsdag 23. mars, og varer til fredag 21. april.
– Ramadan er en veldig spesiell tid for muslimer som handler om både spiritualitet og samhold. Det handler ikke bare om å avstå fra mat, men fra vonde vaner. Dette er tiden for å revurdere livet sitt, være snill mot andre, ta seg mer tid til å be og lese i koranen. Fasting er bare en del av ramadan, men siden fastingen er så synlig, blir den svært viktig for mange. Fasting er jo en veldig konkret handling for å vise at man er fast i troen, sier Usman Chaudhry. Han er psykolog i bydel Stovner i Oslo, og har selv pakistansk bakgrunn.
Her kan du lese Chaudrys råd om hvordan du snakker med pasienter om faste
Diabetes er en kronisk sykdom, og personer med diabetes er derfor fritatt fra fasten. Spesielt personer med diabetes type 1 frarådes sterkt fra å faste, fordi det er fare for alvorlig komplikasjoner som syreforgiftning. Men også for dem med diabetes type 2, kan fasting være helseskadelig.
Helsedirektoratet og Islamsk råd er enige om retningslinjer der kronisk syke er unntatt fasten.
Mange faster likevel
Chaudhry trekker fram flere årsaker til at mange velger å faste, til tross for at de har diabetes type 2.
– For mange er følelsen av fellesskap viktig. Man er del av en større gruppe, et fellesskap, der fastingen er en fremtredende del. Psykisk gir det nok også en del. Selv om man blir sliten og har lite energinivå, så er gevinsten større. Man opplever øyeblikkelig mestring og føler glede ved å og leve opp til en viktig verdi i livet sitt som er islam, sier Chaudhry.
Det er ulikt innen muslimske grupper hvem som faster tross kronisk sykdom. Det bekrefter Walaa Abuelmagd, som har undersøkt slike forskjeller i sin doktorgradsavhandling fra 2020 ved Farmasøytisk institutt på Universitetet i Oslo.
Walaa Abuelmagd har doktorgrad i farmasi.
– Jeg undersøkte tre ulike grupper muslimer med diabetes type 2 – norsk-pakistanske kvinner, norske kurdere og kvinner i De forente arabiske emirater. Blant de norsk-pakistanske kvinnene var det flere som fastet. Blant kurderne var det ingen som fastet, forteller Abuelmagd, som selv opprinnelig er fra Egypt.
Hun presiserer at undersøkelsene blant de norsk-pakistanske og emiratiske kvinnene var kvantitativ, mens undersøkelsen av kurderne var kvalitativ.
– Men blant kurderne var det en klar formening om at man var fritatt fra fasten ved kronisk sykdom, sier hun.
Les viktige råd om fasting med diabetes her
Finnes alternativer til faste?
Noen muslimer kan føle på press om å møte forventningene om å faste, både fra miljøet rundt og fra seg selv, mener psykolog Chaudhry. Andre synes det er helt greit å henvise til en kronisk sykdom og si at de ikke faster.
– Enkelte prøver i noen dager. De ser at det ikke går og aksepterer det. Andre føler det som et nederlag å ikke få det til.
Chaudhry mener selv at fasting ikke må være det absolutte for alle.
– Islam skal ikke gjøre livet vanskeligere for deg, det er en løsningsorientert religion. Det finnes alternativer. For eksempel kan man ta igjen fasten på vinteren når det er kortere dager, man kan gi mat til en fattig person, eller man kan gjøre opp for seg ved å gjennomføre andre gode handlinger. Det finnes mange løsninger her. Imamene er nok også behjelpelige med slik informasjon hvis man spør om råd.
Ulike grupper av muslimer faster på ulike måter, påpeker Walaa Abuelmagd. Noen faster etter Mekka heller enn den norske soldagen. Abuelmagd tror flere vil velge å faste etter den norske tiden når ramadan faller til vinterhalvåret om noen år. Da blir fastedagene kortere slik at flere makter å gjennomføre fasten. Nå i 2021 er fastedagene 16 til 18 timer lange. I 2014-2018 var fastedagene mellom 18 og 20 timer lange.
Viktig at legen snakker med pasienten om faste
– Har man andre underliggende sykdommer og tar flere medisiner, kan det komplisere bildet til en diabetespasient. Noen med diabetes type 2 klarer likevel fint å faste, men det er svært viktig å rådføre seg med legen først, sier Abuelmagd.
Her kan du lese Abuelmagds råd om hvordan du snakker med pasienten om faste
I en tidligere masteroppgave undersøkte hun også hvilken informasjon legene hadde om fasting hos pasienter med diabetes.
– Halvparten av legene sa at de ikke oppdaget at pasientene fastet før etterpå. Da så de endringene i langtidsblodsukkeret.
Både Chaudhry og Abuelmagd understreker hvor viktig det er at legen og pasienten snakker om fasting på forhånd.
– Hvis man har tidlig og god dialog med legen, kan man finne gode løsninger sammen, men hvis legen ikke vet om fastingen og det ikke er en naturlig del av legesamtalen, risikerer man at pasienten går med farlig høye glukosenivå, sier Abuelmagd.
Hun anbefaler leger å sette seg retningslinjene til IDF (International Diabetes Federation)
Les flere råd til helsepersonell her
Gode råd for å snakke om fasting og ramadan – fra psykolog Usman Chaudhry
Vis respekt. Vær klar over hvor mye fasten betyr, både for mestringsfølelsen, for fellesskapsfølelsen og for den spirituelle verdien. Si heller «Jeg ser og forstår at dette er viktig for deg, men …» enn «Dette må du ikke gjøre fordi …»
Vær ydmyk, heller enn bastant og konfronterende. Forklar pasienten på en konkret, men saklig måte hvilke konsekvenser fasten kan ha for helsa. Si heller «Som din lege råder jeg deg til å …», enn «Gjør du ikke sånn, så …». Poengter at din førsteprioritet er pasientens helse, og at det er grunnlaget for rådene du gir.
Vær nysgjerrig og løsningsorientert. Still spørsmål om andre alternativer til faste, om fastingen kan bli kortere på noe vis, eller om pasienten kan få råd av en imam til å finne andre løsninger. Eller avtal at pasienten kan forsøke å faste i fem dager, og så komme tilbake på kontroll. Si heller «Finnes det noen muligheter for at …?» enn «Det må da være mulig å …»
Bruk tid på pasienten og se mennesket. Ikke anta at pasienten har like mye kunnskap som deg som er fagperson. Unngå å gi pasienten generelle råd og brosjyrer. Vær heller konkret og gi en personlig begrunnelse for hvorfor akkurat denne pasienten bør følge dine råd.
Gode råd for å snakke om fasting og ramadan – fra doktor i farmasi Walaa Abuelmagd
Husk at dialog er alfa og omega. Mange muslimer snakker ikke med legen sin om ramadan og faste, men dette burde ideelt sett være en naturlig del av en legekonsultasjon for dem som har diabetes.
Sørg for at du har kunnskapen du trenger. Hvis pasienten føler seg trygg på å snakke med deg om ramadan og fasting, er det viktig at du vet mest mulig om temaet og kan svare godt. Sett deg inn i råd og retningslinjer fra Helsedirektoratet, Diabetesforbundet, International Diabetes Federation og Islamsk råd.
Husk at det er forskjell på muslimer. Noen faster nøye fra soloppgang til solnedgang, andre velger å faste etter Mekka for å få kortere dager. Ikke anta at du vet og gi råd som om alle muslimer er like, men spør og behandle hver pasient individuelt.