Retningslinjer for eldre med diabetes blir ikke fulgt i praksis

Det er lite samsvar mellom retningslinjer og klinisk praksis når det gjelder oppfølging og behandling av eldre med diabetes, fastslår professor Marjolein Mamelink Iversen ved Høgskulen på Vestlandet.

Forskning fra fagmiljøet i Bergen tyder på at sykehjem og hjemmetjenesten ikke følger kunnskapsbaserte anbefalinger. Det svikter på mange områder. Det er mangelfull oppfølging og rutiner for både individuelle behandlings-planer, dokumentasjon av medikamentbruk og blodsukkermåling.

Dette er dårlig nytt for de mange tusen menneskene det gjelder. Studier viser at rundt én av fem beboere på sykehjem har diabetes. Blant brukere i hjemmetjenesten er forekomsten én av fire. 

– Særlig eldre med diabetes på sykehjem er en utfordrende og sårbar pasientgruppe. De er skrøpelige, har flere sykdommer og bruker mange ulike legemidler, påpeker professor Iversen. 

Atypiske symptomer

Spesielt er det viktig for ansatte å være klar over at eldre pasienter kan ha diffuse og atypiske symptomer på høyt og lavt blodsukker (se faktaboks), understreker professoren. Hun anser hypoglykemi som den største utfordringen blant eldre på sykehjem. Hypoglykemi kan være tegn på overbehandling. For eksempel hvis pasienten har gått ned i vekt, men står på samme dose insulin.

– Vær obs hvis pasienter med diabetes og demens opplever mer uro eller forvirring enn vanlig. Det kan være symptomer på lavt blodsukker. Noen eldre blir også mer svimle når de får lavt blodsukker, og da øker risikoen for fall, forklarer Tilla L. Landbakk, diabetessykepleier ved Sykehuset Innlandet.

Diabetessykepleieren anbefaler å følge godt med dersom eldre brukere som ikke har vært plaget med urinveisinfeksjon eller urinkontinens tidligere, får slike symptomer. Det kan være et tegn på høyt blodsukker, eller et første symptom på nyoppdaget diabetes. 

Ifølge retningslinjene skal sykdom og medikamentbruk kartlegges hos alle nye brukere på sykehjem og i hjemmesykepleien.

– Husk at brukeren kjenner sin egen diabetes best, fremholder Landbakk.

En kvinne som har levd med diabetes type 1 i 70 år vil nødvendigvis ha mye erfaring med hvordan sykdommen utarter seg, og hvilken behandling som fungerer. Hvordan har blodsukkeret vært gjennom livet? Hvordan oppleves symptomer på føling? Er det noen spesielle problemer som helsepersonell bør vite om? Hvordan har vektutviklingen vært? Dersom brukeren er skral eller lider av demens, er pårørende den nest beste løsningen. 

– Snakk med pårørende. De er en kjempeviktig ressurs i kartleggingsarbeidet, sier diabetessykepleieren.

Bekymret over diabetesbehandlingen

Kjersti Valde er kvalitetssjef ved Langerudhjemmet i Oslo. Hun har selv diabetes type 1 og bruker pumpe og sensor. Hun er bekymret over kvaliteten på diabetesbehandling i eldreomsorgen.

– Jeg er engstelig for hvordan min helse vil bli ivaretatt i fremtiden, sier hun.

Nøkkelen, slik Valde ser det, er økt kunnskap og kompetanse hos de ansatte.

– Diabetes er en kompleks sykdom. Det kan være små ting som påvirker blodsukkeret, og hos eldre er symptomene atypiske. Det stiller store krav til kunnskap og nøyaktighet blant personalet, mener Valde.

Da er det desto viktigere at personalet har gode rutiner og verktøy å lene seg på. Her skorter det mange steder. Mangelfull dokumentasjon er en gjenganger. Det vet Valde mye om. Da hun fikk jobben som kvalitetssjef ved Langerudhjemmet, var bedre dokumentasjonsrutiner noe av det første hun tok fatt i. 

– Vi må dokumentere hva slags medikament som gis, og effekten av legemiddelet. Hvis ansatte gir ekstra insulin, skal det journalføres. Ansatte må få opplæring i når insulin skal gis, og hvordan det virker, påpeker Valde.

Utfordrende journalsystem

Journalsystemene i seg selv kan være et hinder for god diabetesoppfølging. Systemene er omfattende og lite tilpasset pasienter med diabetes. Den gode nyheten er at blant annet Bergen kommune har utviklet et skjema for behandling av diabetes som er spesialtilpasset journalsystemet i kommunen. Tilbakemeldingen fra ansatte i kommunen er at skjemaet er et praktisk og nyttig verktøy som er enkelt å bruke.

Den dårlige nyheten er at forskjellige kommuner har ulikt journalsystem. 

– Jeg ønsker meg en behandlingsplan i journalsystemet slik de har i Bergen. Eldre brukere med diabetes trenger systematisk oppfølging. Da er det viktig å dokumentere godt. Per i dag er journalsystemet vi bruker i Oslo ikke ideelt, sier Valde.

Mye kan bli bedre, men alt er ikke helsvart. Det er verdt å minne om at mennesker med diabetes lever vesentlig lenger med sin diabetes type 1 eller type 2 i dag enn for en generasjon siden. Det betyr også at antallet mennesker med diabetes på sykehjem og i hjemmetjenesten vil øke. Flere vil ha insulinpumper og annet avansert utstyr. Det vil stille ytterligere krav til kompetanse og rutiner i fremtiden.