Markert færre med HbA1c over 9

Siden september 2016 har NOKLUS og Norsk diabetesregister for voksne jobbet med prosjektet «Forebygge utvikling av senkomplikasjoner ved å redusere HbA1c hos høyrisikoprosjekter». Fire ganger har leger og sykepleiere fra 13 diabetespoliklinikker og diabetesteam vært samlet på Gardermoen, første gang i februar i fjor. 31. desember i år meldes resultatene inn til prosjektet for siste gang.

Prosjektleder Tone Vonheim Madsen, til daglig diabetessykepleier ved Norsk diabetesregister for voksne, er spent:

– Det er veldig stor entusiasme i gruppen, og det har vært en stor utvikling siden jul. Jeg tror vi vil se enda bedre tall når prosjektet avsluttes ved nyttår. Om vi klarer målsetningen med 30 prosent reduksjon i andelen med HbA1c større eller lik 9 %, vil jo vise seg. Men uansett er det snakk om mange pasienter som vil ha fått bedre framtidsutsikter med tanke på komplikasjoner av diabetesen sin.

Med én million kroner fra SKDE (Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering) i ryggen, har Norsk diabetesregister for voksne kunnet samle minst én lege og én diabetessykepleier fra de utvalgte sykehusene fire ganger – til et oppstartmøte, to workshops og et oppsummerende avslutningsmøte. 15 sykehus ble plukket ut med bakgrunn i antall pasienter i diabetesregisteret (flere enn 50) og prosentandel pasienter i høyrisikogruppen. To av dem takket nei.

– De mente de ikke hadde tid og ressurser til dette. Og det er jo ingen tvil om at det er mye arbeid i kvalitetsforbedring; det finnes ingen smørbrødoppskrift her. Selve metodikken er ikke så vanskelig, men det å jobbe målrettet med kvalitetsforbedringsarbeid i en poliklinikk kan by på utfordringer. Ofte krever det at avdelingene endrer eksisterende rutiner. For å få til en slik endring, må ledelsesforankringen være solid, og du må klare å få med deg hele teamet. Hyppige målinger underveis er også veldig viktig, for å følge utviklingen og holde på motivasjonen. Alle deltakerne i prosjektet har opplevd store ressursproblemer. Så det vi har oppnådd, har vi fått til på tross av dette, med de ressursene vi har hatt å gå på, sier en fornøyd Tone Vonheim Madsen.

Hva er så hemmeligheten, kort oppsummert? Tone Vonheim Madsen gir noen stikkord:

• Hyppigere kontakt med pasienten.
• Telefonkontakt – som hun for øvrig mener bør ha en egen takst for å senke terskelen.
• Teknologiske hjelpemidler – der det er ulik praksis og interesse fra sykehus til sykehus, for både pumpe og sensor.
• Argumentasjon overfor ledelsen for tilføring av flere ressurser: Dette er en investering. Dette er rimeligere.

– Mange har gjort endringer. De driver bedre, med mer fokus på den aktuelle pasientgruppen, uten at det går utover andre og bedre regulerte pasienter. Et viktig grep er også bruk av fagjournalen Noklus diabetes, med månedlige tilbakemeldinger i form av rapporter. Da kan hver poliklinikk følge utviklingen mye tettere enn de ellers gjør: Er de på riktig vei? Må de ta andre grep? Det er en målsetning i prosjektet at registerdata skal brukes aktivt.

I både april og september i fjor ble deltakerne flydd inn for blant annet å delta i workshops. Første gang var det lagt opp til en idédugnad, der mulige veier å gå skulle tas med tilbake til hvert enkelt sykehus. Da de møttes igjen, ble nyvinninger vist fram og diskutert, før veien videre ble besatt med eventuelle nye staker.

– Vi fikk en veldig god dialog mellom sykehusene: Hvordan gjør vi det? Går det an? Det er utrolig viktig å få sett andres måter å gjøre det på, og også begrensninger, sier Tone Vonheim Madsen.

Alle de fire samlingene har i tillegg hatt faglig påfyll utenfra. Blant annet har en psykolog snakket om metoder for økt motivasjon, tilsvarende register- og kvalitetsforbedringsjobbing i Sverige er blitt behørig presentert, det britiske DAFNE-prosjektet (omtalt i Diabetesforum 3/2017) ble presentert av professor Simon Heller, og Siri Carlsen i prosjektgruppen har hatt en omfattende litteraturgjennomgang.

– Prosjektet vårt har hatt en annen god effekt. I den nye nasjonale kvalitetsindikatoren vil nå også andelen pasienter med HbA1c større eller lik 9 % bli målt, forteller Tone Vonheim Madsen.

I styringsgruppen har hun med seg seksjonsleder og kollega Karianne Fjeld Løvaas og endokrinologene John Cooper (medisinsk faglig leder i voksendiabetesregisteret) og Siri Carlsen fra Stavanger Universitetssykehus (SUS).

Prosjektgruppen består ellers av representanter fra dataleverandøren og Diabetesforbundet. Prosjektet nyter i tillegg godt av kompetansen på kvalitetsforbedringsteori i pasientsikkerhetsprogrammet, Region Vest.