− Målet vårt er å lage et brukervennlig verktøy som gjør at du ikke må leve så til de grader i nuet, selv om du har diabetes. Vi bruker kunstig intelligens til å forutsi utviklingen i glukosenivået, slik at du kan ta grep dersom du vet at blodsukkeret kommer til å rase om en halvtime eller gå i taket i løpet av en time. Utfordringen med insulin er jo at det tar tid før den begynner å virke, så hvis man kan ligge litt i forkant, kan blodsukkeret stabilisere seg raskere.
Det sier Alex Laursen, som er daglig leder i Varde Tech og en av gründerne bak selskapet.
Har aldri vært helt fornøyd med hjelpemidlene
Laursen fikk selv diagnosen diabetes type 1 da han var ni år gammel. Siden har han forsøkt det meste av hjelpemidler og apper som har vært tilgjengelig for regulering av blodsukker, men aldri vært helt fornøyd.
![]()
Etter hvert som jeg lærte å kode og lage programmer selv, så jeg at det er mulig å lage mye bedre verktøy enn det som så langt har vært tilgjengelig på markedet.
Alex Laursen
For seks år siden startet han på dataingeniørstudiet ved Universitetet i Agder. Deretter tok han masterstudiet i kunstig intelligens.
− Etter hvert som jeg lærte å kode og lage programmer selv, så jeg at det er mulig å lage mye bedre verktøy enn det som så langt har vært tilgjengelig på markedet. Jeg kontaktet leverandører av sensorer og apper, men de var stort sett avvisende, sier han.
Dermed bestemte Laursen seg for å lage en bedre diabetesassistent selv. Sammen med Peshang Alo skrev han en masteroppgave der kunstig intelligens ble brukt til å predikere glukosenivå frem i tid.
Fikk diabetesdata fra Ohio
Arbeidet var basert på et datasett fra Universitetet i Ohio i USA, der tolv personer med diabetes var fulgt over åtte uker med målinger hvert femte minutt. Alo og Laursen laget en algoritme – et dataprogram spesialdesignet for å løse en bestemt oppgave – som klarte å forutsi svært presist hvordan glukosenivået til disse tolv faktisk endret seg over tid.
I første omgang klarte studiekameratene å predikere utviklingen i glukosenivå presist en halv time fram i tid.
− Nå ser vi at algoritmen fortsatt er presis én og en halv time framover, og vi tror den kan se enda lenger på sikt, sier Laursen.

Prediksjonene er basert på informasjon om mange ulike faktorer.
− Vi tar utgangspunkt i blant annet glukosenivå, langtids- og korttidsinsulin, karbohydratinntak og en del variabler knyttet til aktivitet, søvn og puls som er hentet fra sportsklokker.
Ved hjelp av datasettet fra Ohio trente Laursen og Alo opp en generell modell som bruker kunstig intelligens til å forutsi utvikling i glukosenivå.
Siden har de gått videre med å trene opp modellen til å tilpasse seg enkeltindivider. De henter data i sanntid fra hver enkelt pasient, slik at modellen lærer seg å lese den enkelte.
Dette er uhyre viktig, siden ingen av oss er helt like når det gjelder fysiologiske prosesser, heller ikke når det gjelder hvordan blodsukkeret reagerer på ulike påvirkninger.
Etablerte egen bedrift i 2023
I 2023 etablerte de to studiekameratene Varde Tech, som i dag teller fire ansatte. I 2024 fikk selskapet én million kroner fra Innovasjon Norge gjennom støtteordningen «Studentmillionen». Dette er midler som har kommet godt med i utviklingsarbeidet.
− Vi har levd veldig sparsommelig, og faktisk også meldt oss opp på nye studier for å få studielån, slik at vi skal ha noe å leve av. Pengene fra Innovasjon Norge gjorde at vi kunne ta ut litt lønn også, sier Laursen.
Varde Tech har selv gjennomført en spørreundersøkelse på sosiale medier om produktet de holder på å utvikle.
![]()
Å utvikle en god algoritme er én ting. Like viktig er det at det algoritmen forteller oss, blir presentert på en måte som er forståelig og tillitsvekkende.
Alex Laursen
− Undersøkelsen omfatter 300 respondenter med diabetes type 1. Hele 95 % av dem sa at dette absolutt var noe de kunne tenke seg. Og faktisk svarte så mange som 70 % at dette var noe de kunne tenke seg å betale for. Det synes vi er sterke tall som antagelig peker på et reelt behov, for ellers er jo de fleste vant med at det meste av medisiner og utstyr kommer på blå resept, sier Laursen.
Legger stor vekt på design og brukervennlighet
I tillegg til opptrening av den kunstige intelligensen, har Varde Tech utviklet løsninger for å koble algoritmen sin til sensorer, insulinpumper og aktivitetsklokker. Dessuten legger de stor vekt på en faktor mange utviklere ofte overser – nemlig brukervennlighet.
− Å utvikle en god algoritme er én ting. Like viktig er det at det algoritmen forteller oss, blir presentert på en måte som er forståelig og tillitsvekkende. Derfor legger vi stor vekt på å lage en assistent – en mobilapplikasjon – som er lett å forstå, lett å bruke og til å stole på, sier Laursen.
Også til dette arbeidet har Varde Tech fått støtte. Nylig fikk de 227 000 kroner fra organisasjonen Design og arkitektur Norge. Midlene kom fra støtteordningen «Designdrevet innovasjonsprogram», som skal sørge for at designmetodikk og brukerstudier kommer inn i innovasjonsprosesser så tidlig som mulig. Målet er å bidra til at brukernes reelle behov blir møtt på best mulig måte.

Juryen som tildelte midlene, kom med følgende begrunnelse for at Varde Tech ble en av 23 bedrifter som vant fram blant 170 søkere:
«Et brukervennlig og pålitelig produkt vil gi økt trygghet og kontroll for pasienter med type 1-diabetes. Designprosessen er godt forankret hos både eksperter og brukere, noe som sikrer at det møter reelle behov. Dersom de lykkes, kan et slikt produkt bli lønnsomt og også sette en ny standard for KI-baserte applikasjoner i helsevesenet.»
− Selv om det ikke er snakk om et millionbeløp, var også dette en viktig tildeling for oss. Den dytter oss i riktig retning, bidrar til økt brukervennlighet i produktet, og sørger for at vi kan benytte oss av kompetanse vi ikke har selv. Vi bruker disse midlene til å kjøpe designtjenester fra et designbyrå som heter PerspektivR, sier Laursen.
Starter løpet mot medisinsk godkjenning og kommersialisering
Én av utfordringene med kunstig intelligens, er at den av og til gjør feil. Så er det egentlig trygt å la en assistent basert på kunstig intelligens få innflytelse på dosering av insulin?
− Det er et veldig relevant spørsmål, og selvsagt noe vi tar all mulig høyde for. Derfor går vi også for en trappetrinnsløsning. I første omgang snakker vi om at den kunstige intelligensen brukes i en app som gir deg en anbefaling. Før en slik assistent eventuelt kan kobles til en insulinpumpe for å gi en automatisk dose, kreves det svært strenge medisinske godkjennelser, så det ligger uansett noe fram i tid, forteller Laursen.
Etter å ha integrert algoritmen i appen – som har fått navnet «Varde» – legger gründerne nå turen til alpelandet Sveits. Ikke for å bli skatteflyktninger, men for å være med på workshop hos Diabetes Center Berne. Dette er en uavhengig, ikke-kommersiell stiftelse som bistår forskere og gründere med å videreutvikle ideer som kan gjøre det lettere å leve med diabetes.
− Besøket i Bern vil gi oss et tydeligere bilde av veien frem til klinisk testing, medisinsk godkjenning og kommersialisering. Det kommer til å bli krevende, men vi har stor tro på produktet. Vi tror dette er et verktøy som kan bidra til å redusere antall legebesøk og uheldige langtidsvirkninger av diabetes. For en overbelastet helsesektor er alle slike former for avlastning viktig, avslutter gründeren.