Høydepunkter fra EASD 2024:

Mer enn 30 norske diabetesforskere og klinikere var til stede under konferansen, i tillegg til de som fulgte møtet digitalt. For diabetesforskere gir møtet muligheter til å se, høre og diskutere nyheter innen eget forskningsfelt og treffe forskere fra andre land og grupper som driver innen samme felt. Det skjer gjennom et stort antall muntlige presentasjoner og elektronisk presenterte «postere» som er vurdert og akseptert av en vitenskapelig komite. Disse sesjonene går i dypet på de enkelte forskningsfelt og er svært nyttige for aktive forskere innen feltet. Klinikerne på konferansen er mest opptatt av forskningsnyheter som nokså umiddelbart kan tas i bruk i ny behandling for norske pasienter. Slike presenteres oftest gjennom oversiktsforedrag og seminarer med ledende internasjonale eksperter.

Jeg vil her presentere noen få «høydepunkter» fra kongressen, mest av den siste kategorien – det som kan ha konsekvenser for klinisk praksis i Norge nå eller på kort sikt.

Langtidsvirkende insuliner

Mer enn hundre år etter at insulin ble tatt i bruk til behandling av diabetes, er insulinbehandlingen ved diabetes fortsatt ikke perfekt, og det kommer stadig nye insulintyper (figur 1). To nye insulintyper som kan injiseres én gang i uka er kommet langt i utviklingen, og flere nye studier med disse ble presentert på kongressen. Det er insulin icodec fra Novo Nordisk og insulin efsitora fra Lilly. Begge insulinene er utprøvd i en rekke store kliniske studier (typisk 6−800 pasienter i hver studie) ved diabetes type 2, og i én studie med hvert av insulinene ved diabetes type 1. Ukesinsulinene er sammenliknet med insulin degludec og insulin glargin, og prøvd både hos pasienter som ikke tidligere hadde brukt insulin samt hos pasienter som tidligere hadde brukt glargin eller degludec, og som bytter ut disse med icodec eller efsitota. I det store og hele ser ukes-insulinene ut til å fungere fint ved diabetes type 2, med minst like god effekt på HbA1c som daglige insulininjeksjoner og uten å gi flere følinger. Ved diabetes type 1 ser det for meg ut til å være litt mer usikre resultater, med tendens til flere følinger ved ukesinsulin, selv om det var svært få alvorlige følinger.

Hvem er disse insulinene for? Jeg er usikker på hvor stort fremskritt dette er for den vanlige bruker med diabetes type 2, men noen vil nok synes at 52 injeksjoner i året er å foretrekke fremfor 365. Så kan det være hensiktsmessig for personer som trenger hjelp av for eksempel hjemmesykepleier til å sette insulin, og kanskje for en del med betydelige psykiske utfordringer eller rusproblemer, som ofte hopper over de daglige insulininjeksjonene. Ingen av insulinene er i skrivende stund tilgjengelige på markedet i Norge, men ventes å komme om ikke så lenge.

Langtidsinsulin + semaglutid

På kongressen ble det også presentert nye data fra studier som hadde undersøkt en fast kombinasjon av icodec og semaglutid som gis én gang i uka. Det tilsvarer jo dagens Xultophy, hvor liraglutid og degludec injiseres én gang i døgnet i fast kombinasjon. Et nytt preparat med fast blanding og ukentlige injeksjoner vil forenkle denne behandlingen. Dette kan ha fordeler særlig hos overvektige pasienter med langtkommet diabetes type 2 og liten egen insulinproduksjon.

Langtidsresultater av UKPDS

United Kingdom Prospective Diabetes Study (UKPDS) ble startet på 1970-tallet, og presenterte sine hovedresultater på EASD i Barcelona i 1998.

Forskerne viste da for første gang at god blodsukkerkontroll kunne beskytte mot senkomplikasjoner ved diabetes type 2. På årets EASD kunne forskerne vise at selv etter 40 års oppfølging kan man se tegn til mindre komplikasjoner i gruppen av pasienter som var i «intensivt behandlet» gruppe, sammenliknet med dem som var i kontrollgruppen, og de hadde regnet seg frem til at det utgjorde 13 år lengre forventet levetid (figur 3).

Medikamenter som påvirker inkretinreseptorer

Et stort fremskritt i behandlingen av diabetes type 2 de siste årene, er medikamentene i gruppen GLP-1 (glukagonliknende peptid-1) -reseptoragonister, representert på det norske markedet av liraglutid, dulaglutid og semaglutid. Fra 1. november 2024 er også tirzepatid tilgjengelig, som er en såkalt dobbelt reseptoragonist med virkning både på GLP1-reseptor og GIP (glukoseinduesert insulinotropt polypeptid) -reseptor. På årets kongress var det en rekke studier som forsøkte å forklare hvordan disse medikamentene virker på blodsukker og appetitt, og spesielt hvilken rolle effektene på GLP1-reseptor og GIP-reseptor spiller. Dessuten kommer det nå flere nye medikamenter i klassen, og noen har også tilleggseffekter

(glukagonliknende og amylinliknende) som bidrar til regulering av glukose- og fett-stoffskifte, og påvirker appetitt og kroppsvekt. Det blir svært spennende å følge denne utviklingen videre, og ikke minst få flere aktuelle medikamenter på markedet. Det vil forhåpentligvis både gjøre at prisen blir lavere, og at medikamentene slik blir tilgjengelig for flere og kan gi muligheten til å forsøke ulike medikamenter hvis bivirkningene på et av dem blir for store.

Pasientrapporterte data

Det er en gledelig økning i rapportering av pasientrapporterte data (PROMS) i studiene som undersøker legemidler ved diabetes. Likevel er det fortsatt mange studier som ikke rapporterer slike data, og ofte er det svært sparsomt med PROMS-resultater når studiene presenteres. I en kommentar på det norske oppsummeringsmøtet under kongressen, uttalte Marjolein Iversen ved Høgskulen på Vestlandet at det gjenstår mye arbeid før innsamling og presentasjon av PROMS er på et tilfredsstillende nivå. Og det er uklart hvordan slike data best kan samles inn i forskning og klinikk. Flere apper er etter hvert tatt i bruk, for eksempel slik at brukerne kan rapportere effekten av hypoglykemier, slik som i den australske «Hypo-resolve»-studien (figur 4). Men det usikkert hvor brukervennlige de er.