Full kontroll med nettbrett

Kongshavn på Tromøya, utenfor Arendal. Ved kjøkkenbordet finner Trond Rane fram blodsukkermåleren og kobler den til nettbrettet som han har foran seg. Et kjapt stikk i fingeren, og måleren leser blodsukkerverdien. Med noen raske klikk på nettbrettet sender Rane resultatet til en telemedisinsk sentral. Her sitter sykepleiere og følger opp kronisk syke pasienter som deltar i prosjektet TELMA.

Via nettbrettet får Rane opp en bekreftelse på at målingen han akkurat har sendt, er mottatt.

På skjermen dukker det opp et spørsmål: «Hvordan føler du deg i dag?» Under står det to svarmuligheter: «Bra» eller «Dårlig».

Rane klikker på det første, og får et nytt spørsmål på skjermen: «Hvordan føler du deg sammenlignet med i går?» Rane svarer, før han klikker på knappen for videokonsultasjon. Noen sekunder etterpå dukker sykepleier Gunn Inger Kjørkleiv opp på skjermen.

Grønt lys

– Hei, Trond, og godt nytt år!

Kjørkleiv smiler fra skjermen på nettbrettet. Selv om hun sitter 170 kilometer unna, på telemedisinsk sentral i Farsund, kan hun følge opp Rane som sitter hjemme i Kongshavn.

– Jeg er litt spent. Blodsukkeret har vært litt høyt i jula, sier Rane, vel vitende om at god julemat og lavt blodsukker ikke alltid hører sammen.

TELMA fungerer slik at sykepleieren som er på vakt, får opp tre fargekoder på blodsukkermålingen som Trond og de andre diabetespasientene sender inn. Hvis alt er OK, lyser lampen grønt. Gult krever vurdering, mens rødt kan kreve øyeblikkelig handling fra helsepersonellets side.

Sykepleier Gunn Inger Kjørkleiv kan berolige.

– Dette her ser veldig bra ut, Trond.

Lampen lyser grønt, og alt ser fint ut. Et blodsukker på 8,5 på første nyttårsdag er slett ikke så galt.

– Det har blitt noen utskeielser i jula, og de henger i blodet en stund, sier Rane.

– Nei da, dette er kjempebra, du har vært en eksemplarisk pasient, roser sykepleieren.

Pasientene måler selv

TELMA er en forkortelse for Felles telemedisinsk løsning Agder. Dette er et prosjekt som skal teste ut avstandsoppfølging av personer med kronisk sykdom. Deltagerne kommer fra 14 kommuner i Agder-fylkene og har enten diabetes type 2, KOLS eller hjertesvikt.

TELMA skiller seg fra vanlig videokonsultasjon. Deltakerne får utdelt forskjellige typer måleutstyr, slik at de selv kan foreta målinger og sende inn til helsepersonell. Pasienter med for eksempel KOLS kan måle oksygenmetning i blodet, mens diabetespasienter måler blodsukker og blodtrykk.

Trond Rane har vært med siden prosjektet startet opp i 2016. Han mener at TELMA har gitt ham en helt annen kontroll på diabetesen. I mange år hadde han det han vil kalle et lite bevisst forhold til egen sykdom. Han ble diagnostisert med diabetes type 2 i 1999.

– Legen mente at dette var noe jeg hadde gått med i 20 år, minnes Rane.

– Diabetes er jo den største drittsekksykdommen du kan få, den gir deg ingen symptomer før det er for seint. Jeg opplevde diagnosen som ukomplisert, jeg fikk en eske med piller i handa og beskjed om å trene litte grann.

Høyeste dose metformin

Esken med piller som Rane fikk i hånda, var metformin. Legen satte Rane på høyeste dose fra start. Og der ble den værende. I ti år gikk han på 3000 mg hver dag. Endringen kom da han flyttet til Arendal og fikk ny fastlege.

– Da spurte jeg min nye fastlege om han kunne sende meg til en hjertelege for en sjekk. Det gjorde han. Da hjertelegen fikk vite hvor høy dose metformin jeg gikk på, sa han: «Herrelighet, du kan ikke gå på sånne medisiner» og reduserte dosen til 1500 mg om dagen.

– Det gikk helt fint, faktisk merket jeg ikke noen forskjell på blodsukkerverdiene, de lå på det samme som de alltid hadde gjort, et sted mellom 9 og 11.

Den virkelig store forandringen kom da Rane ble plukket ut til å være med i TELMA-prosjektet.

– En venninne av meg er med i brukerutvalget på sykehuset, og foreslo at jeg kunne være med. Jeg tenkte at det var jo fint for dem å ha med en som meg, som var så stabil i blodsukkeret.

Men så skulle jeg være med på et laboratorieforsøk på Universitetet i Grimstad, i forbindelse med oppstarten av prosjektet. Da var blodsukkeret på 13,5.

Blitt mer bevisst

For Rane ble det en aha-opplevelse. TELMA-prosjektet ble en omveltning. Han fikk et mer bevisst forhold til blodsukkeret og hva som utløste høye og lave verdier.

– Jeg ble litt trigget av TELMA, og begynte å måle blodsukkeret litt oftere. Etter noen måneder syntes jeg det gikk så bra at jeg kuttet ut medisinene. Etter at jeg kuttet medisinene, gikk jeg ned ti kilo.

Han begynte også å teste ut hvordan maten påvirket blodsukkeret.

– Jeg levde på vann og salat en uke, og da gikk blodsukkeret ned i 6. Men slik kunne jeg jo ikke leve. Etter hvert fant jeg ut hva som fungerte for meg.

Rane sender inn blodsukkerverdier til sentralen i Farsund hver dag. Én til to ganger i uka får han oppfølging av en av de tre sykepleierne på sentralen. Det skjer via en såkalt videokonsultasjon på nettbrettet.

– Jeg føler at jeg har fått et personlig forhold til hver og en av dem, vi kan prate om alt mulig, sier han.

– Noe av det fine med TELMA, er at man slipper å dra folk som er dårlige ut av huset. De kan ta prøvene hjemme og slipper å reise – det er helt fabelaktig for kronikere.

Ikke et akutttilbud

Rane er nøye med å understreke at TELMA ikke erstatter fastlege eller legevakt hvis man er akutt dårlig.

– Dette er ikke et akuttilbud. Er man akutt dårlig, så ringer man til fastlegen eller legevakten. Hvis sentralen finner ut at verdiene dine er veldig dårlige, så henviser de deg videre.

Han er ikke i tvil om at TELMA har gitt ham et mye mer bevisst forhold til egen helse.

– Jeg har fått lovnad om å få bli med i neste trinn av prosjektet og det er jeg sjeleglad for. Jeg føler virkelig at jeg har funnet mitt spor. Jeg skjønner hva jeg kan spise og hva jeg ikke kan spise og måler ofte for å følge med. De erfaringene jeg har gjort meg, har forhåpentligvis litt å si for de som kommer etter meg som pasienter.

God samfunnsøkonomi

Rane mener at telemedisin kan spare samfunnet for mange penger på sikt.

– Noen ganger må man bruke penger for å spare penger. Utfordringen er å få kommunen til å skjønne at de må investere i utstyr uten egenandel. I det lengste er det kommunen som tjener mest på det. Hvis jeg får så god oppfølging at jeg slipper å amputere bena, miste synet eller gå til dialyse to ganger i uka på grunn av nyresvikt, så sparer det samfunnet for mye penger. Mister jeg beina, havner jeg fort på sykehjem, og da koster det å ha meg der. Å investere i telemedisinsk utstyr koster en brøkdel av dette, poengterer Trond Rane.

• Les også: - Telemedisin gir pasientene økt mestringsfølelse