– I mange kulturer har ikke folk så mye kunnskap om daglig psykisk helse. Stress og depresjon er ikke et tema. Folk forbinder derimot psykisk helse med psykiatri og alvorlige sykdommer som schizofreni. Da blir psykiske problemer sett på som «galskap», noe som er avvikende, noe man ikke vil kjenne seg igjen i, sier Usman Chaudhry.
Han har selv pakistansk bakgrunn og jobber som psykolog i bydel Stovner i Oslo. Tirsdag 26. januar deltar han i webinaret «Innvandrere og psykisk helse». Her snakker han og lege Hanne Løvdal Gulseth om kronisk sykdom og psykisk helse hos innvandrere.
Les mer om webinaret og meld deg på her
Kan motarbeide skam og stigma
Usman Chaudhry mener at fastleger har en spesielt viktig rolle i å endre innvandreres syn på psykisk helsehjelp.
– For mange innvandrergrupper er fastlegene en autoritet, en person man ser opp til og hører ekstra godt på. Dermed kan legene styrke autoriteten til annet helsepersonell ved å henvise til dem, for eksempel psykologiske tilbud. Slik kan fastlegen ufarliggjøre slik hjelp og fjerne noe av skammen og stigmaet knyttet til psykisk helse. Fastlegen bør da gi god informasjon om hva de henviser til og hvorfor, og hva slags hjelp pasienten kan forvente seg, sier Chaudhry.
Forskning viser at minoritetsbefolkninger i mange land har høyere forekomst av psykiske lidelser, sammenlignet med majoritetsbefolkningen.
– De tar også i mindre grad kontakt med helsevesenet. Og når de får kontakt med helsevesenet, er det ofte for sent. Samtidig som innvandrerbefolkningen underbruker primærhelsetjenesten, er de altså overrepresentert når det kommer til akutthjelp. Det viser tydelig rom for forbedringer, og behovet for å forebygge i stedet for å slukke branner, sier Chaudhry.
Diabetesforbundet tilbyr psykologiske støttesamtaler. Les mer her.
Ond sirkel eller god sirkel?
Nettopp derfor framsnakker han mer psykisk helsehjelp i primærhelsetjenestene, lik tjenesten «Rask psykisk helsehjelp» som han selv jobber med i bydel Stovner. Slike gratis lavterskeltilbud finnes i flere kommuner. Folk kan ta kontakt selv og få kortvatig psykisk helsehjelp for mild til moderat depresjon eller angst. Blant pasientene Chaudhry har behandlet, er personer med kronisk sykdom.
– Nøkkelordet til å leve godt med en kronisk sykdom er «livskvalitet». Personer med kroniske sykdommer som diabetes kan komme inn i en ond sirkel. Sykdommen gjør deg sliten, og dermed klarer du kanskje ikke å behandle den optimalt. Det gjør sykdommen verre, og livskvaliteten dårligere, poengterer Chaudhry.
Målet er å bryte den onde sirkelen og komme inni en god sirkel. Det er her psykisk helse kommer inn, i kombinasjon med kunnskap og informasjon.
– Hvis du blir godt kjent med diabetesen din og klarer å godta begrensningene den fører med seg, lærer du hvordan du kan leve et godt liv på tross av sykdommen. Klarer du å bedre livskvaliteten din, får du igjen energi og overskudd til å behandle sykdommen på best mulig måte. Dermed kommer du i stedet inn i en god sirkel.