Én av fem med diabetes type 2 har hjerte- og karsykdom

Beregninger viser at rundt 250 000 personer i Norge har diabetes type 2. Ved utgangen av 2024 har Norsk diabetesregister for voksne (NDV) oppdaterte kliniske tall på mer enn 95 000 av dem. Det gir en dekningsgrad på rundt 38 prosent, og er en markant økning fra tidligere år.

Registeret henter data fra legekontor, diabetespoliklinikker og pasientene selv.

– Vi ser at selvrapportert data fra pasienter samsvarer godt med data hentet fra legekontor. Dette tyder på at vi har gode data som kan brukes til både kvalitetsforbedring og forskning, sier registerleder Karianne Fjeld Løvaas.

Hun gleder seg over at de får stadig mer og bedre data om personer med diabetes type 2.

– Jo flere pasienter vi får data på, jo bedre bilde kan vi gi av kvaliteten på diabetesbehandling i Norge, sier hun.

Bruk av Noklus diabetesskjema gir bedre kvalitet

Registerlederen ønsker at enda flere legekontor skal ta i bruk deres elektroniske verktøy, Noklus diabetesskjema.

– Hver fastlege som begynner å bruke verktøyet bidrar til at flere pasienter får bedre kvalitet på behandlingen. Diabetesskjemaet fungerer som en huskeliste. Det er et nyttig verktøy i en travel hverdag, forklarer Fjeld Løvaas. 

Ved å bruke skjemaet blir helsepersonell minnet på hvilke prosedyrer som bør inngå i en diabeteskontroll, blant annet å undersøke føtter, urin og øyebunn.

I tillegg skal helsepersonell dokumentere røykevaner og måle HbA1c, vekt, høyde, blodtrykk og LDL-kolesterol. Dette er særlig viktig for å forebygge vanlige diabeteskomplikasjoner som hjerte-, kar- og nyresykdom.

Må forebygge hjerte- og karsykdom

Årsrapporten har tall på andelen pasienter med registrerte komplikasjoner. Rapporten levner ingen tvil om at det er nødvendig å forebygge bedre:      

• Tall fra legekontor viser at 23 prosent av pasientene med diabetes type 2 har koronarsykdom. Nesten 7 prosent har hatt hjerneslag.

– Rundt en femtedel av alle pasienter med diabetes type 2 har registrert koronarsykdom. Vi oppfordrer helsepersonell til å gjennomføre anbefalte undersøkelser på årskontroll, og gå grundig gjennom kjente risikofaktorer for hjerte- og karsykdom, understreker Fjeld Løvaas.

Skal gi råd om livsstil

Registerlederen minner om at det er mye å hente gjennom livsstilstiltak som kost og mosjon, både ved debut av sykdommen og gjennom hele sykdomsforløpet.

• 39 prosent av pasienter med diabetes type 2 har fedme (KMI over 30). I den generelle befolkningen er andelen mellom 20 og 25 prosent.

– Husk at små endringer kan ha stor effekt. I tillegg er det viktig å se den enkelte, og sette realistiske, individuelle mål, anbefaler Fjeld Løvaas. 

Nasjonal faglig retningslinje for diabetes slår fast at: «Regelmessig fysisk aktivitet bør sammen med tilpasset kosthold være førstevalg i behandling av diabetes type 2.»  En tidligere undersøkelse fra NDV viser at pasienter med diabetes type 2 i stor grad ønsker å endre livsstil, men at de i liten grad opplever å få hjelp til dette.

– Det er krevende å endre livsstil, og det skal nok mye hjelp og veiledning til før pasientene opplever det som tilstrekkelig. Et første steg kan være å henvise flere pasienter til opplæringskurs, sier Fjeld Løvaas.

Røyketall bekymrer fremdeles

Andel røykere blant mennesker med diabetes type 2 vekker bekymring, i år som i tidligere år:        

• 13,4 prosent røyker daglig.
• I aldersgruppen 40-69 er mellom 16 og 18 prosent dagligrøykere.

Til sammenligning er 7 prosent av den generelle befolkning dagligrøykere, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

– For personer med diabetes type 2 utgjør røyking en særlig helserisiko. En viktig oppgave for helsepersonell er å motivere pasienter til å stumpe røyken, og informere om røykesluttilbud, sier Fjeld Løvaas.    

Blodtrykksbehandling kan bli bedre

Høyt blodtrykk er en annen faktor som øker risikoen for diabeteskomplikasjoner. Helsedirektoratet anbefaler behandling der blodtrykket er over 140/90 mmHg. Behandlingsmålet er blodtrykk ≤135/85mmHg.

• 55 prosent av pasienter med diabetes type 2 som bruker blodtrykksmedisiner når behandlingsmålet.

– Dette kan tyde på at behandling som er iverksatt ikke følges godt nok opp og heller ikke intensiveres ved behov, påpeker Fjeld Løvaas. 

Flere bør få statiner

Nasjonale retningslinjer anbefaler å gi statinbehandling til alle personer med diabetes i alderen 40 til 80 år uten kjent hjerte- og karsykdom hvis LDL-kolesterol er over 2,5 mmol/l eller når samlet risiko er høy.  

• Tall fra legekontor viser at kun 59 prosent av pasienter med diabetes type 2 har LDL-kolesterol under 2,5 mmol/l.

Retningslinjen anbefaler videre å gi intensivert statinbehandling til pasienter med diabetes og kjent hjerte- og karsykdom hvis LDL-kolesterol er høyere enn 1,8 mmol/l.

• Bare 47 prosent av pasienter med diabetes type 2 og kjent hjertesykdom når behandlingsmålet om LDL under 1,8 mmol/l.

Måloppnåelsen for behandling av LDL-kolesterol vært lav i flere år. Én utfordring er å få pasienter til å si ja til statiner. Skepsis mot statiner er utbredt.

– Det er viktig at både helsepersonell og pasienter er godt nok informert om fordelene ved statinbehandling, og vet hvordan de kan håndtere eventuelle bivirkninger, sier registerleder Fjeld Løvaas.