Nytt om diabetes- komplikasjoner

På feltet diabetes nevropati finner vi en økende forskning på bruk av kunstig intelligens (KI). Dette var et av temaene under årets EASD i Madrid. Undersøkelse av cornea med corneal confokal mikroskopi (CCM) har lenge vært ansett som lovende for diabetes nevropati, og her er KI på full fart inn i vurdering av bildene. KI brukes også til å vurdere MR-bilder i evaluering av behandlingsforsøk ved smertefull nevropati. Angående medikamentell behandling av smertefull nevropati, kommer det snarlig nye retningslinjer på fagfeltet, men mye tyder på at det er nåværende behandlingsregimer som fortsatt dominerer. Det ser heller ikke ut til å være noe nytt på trappene som vil behandle nevropati i seg selv.

Befolkningsstudie i Danmark

Det foreligger få gode tall for prevalens og insidens av diabetes nevropati, men i nordre del av Danmark har man nå gjennomført en stor befolkningsstudie. Totalt 7588 personer, flesteparten med diabetes type 2, har besvart spørreskjema med spørsmål som detekterer nevropati og spørsmål om smerter. Her angis det en prevalens på 23.2 % for mulig diabetes perifer nevropati. For smertefull diabetes nevropati finner en prevalens på 18.3 %, som samsvarer rimelig godt med tidligere studier. Tallene vil trolig være godt overførbare til norske forhold. Til samme populasjon sendte man også ut spørreskjema vedrørende helserelatert livskvalitet og mental helse. Her viste resultatene at det er lavere livskvalitet og mer utfordringer knyttet til mental helse om man har diabetes nevropati, og dersom man i tillegg hadde nevropatisk smerte, sto det enda dårligere til.

Retinopati og raskt blodsukkerfall

Tema rundt retinopati har i årets konferanse hatt fokus på muligheten for forverring ved raskt blodsukkerfall. Én studie så på semaglutid, og sammenliknet opp mot time in range (TIR) ved kontinuerlig glukosemåling. Her viste resultatene at forverring av retinopati ikke var forbundet med semaglutid i seg selv, men var knyttet til god (gitt rask) regulering av blodsukker.

Oppstart av smartpumpe vil også potensielt gi et rimelig raskt blodsukkerfall, noe de så på i en studie fra Storbritannia. Her sammenliknet de én gruppe som ble startet på smartpumper og én på «vanlig» pumpe. Resultatene viste at etter 12 og 18 måneders behandling, hadde hhv 31.3 % og 37 % med smartpumpe fått en nyoppdaget retinopati eller forverring av eksiterende retinopati, mot hhv 21.3 % og 24.1 % uten smartpumpe. Nyoppdaget retinopati eller forverring av denne var mest forbundet med et fall i HbA1c på > 22 mmol/mol, som gir indikasjoner på at man bør starte noe forsiktig ved oppstart av smartpumpe, og spesielt der HbA1c er høy fra før.

Vektreduksjon ved bariatrisk kirurgi

SOS-studien fra Sverige har tidligere vist at vektreduksjon etter bariatrisk kirurgi er forbundet med remisjon av diabetes type 2 og reduksjon av både makrovaskulære komplikasjoner og mikrovaskulære komplikasjoner. For retinopati har man nå data som viser en 55 % reduksjon i oftalmologiske komplikasjoner for dem som gjennomgikk bariatrisk kirurgi, etter 30 års oppfølging. For de som var i remisjon to år etter operasjonen, var reduksjonen i komplikasjoner på 78 %, 15 år senere. Resultatene slutter seg til den gode dokumentasjonen på at bariatrisk kirurgi er et godt behandlingsalternativ ved diabetes type 2.

Søvn og komplikasjoner

Søvn har fått et økende fokus i internasjonale retningslinjer for behandling av diabetes. I en sesjon om søvn og komplikasjoner ble det presentert en tverrsnittsstudie på nesten 400 pasienter fra Danmark. Søvn ble registrert i 10 netter og koblet til nefropati og/eller retinopati. Resultatene viste at blant dem som sov <7 timer pr. døgn hadde 38 % enten nefropati og/eller retinopati, mens blant dem som sov >9 timer hadde 31 % dette. I gruppen som sov mellom 7 og 9 timer, hadde 18 % nefropati og/eller retinopati. Justert for flere variabler hadde gruppene med <7 timer søvn og >9 timers søvn en odds ratio på hhv 2.63 og 2.29 for å ha en eller begge komplikasjonene.

Det er ofte snakk om å jakte på biomarkører for tidligere oppdagelse eller for bedre diagnostikk av diabeteskomplikasjoner, og et firma fra Finland, Nightingale Health, ser ut til å være på sporet av noe. Ved hjelp av UK biobank, med data på over 500 000 personer, har de basal informasjon, «vanlige» klinisk kjemi-prøver, et prøvemateriale på 250 metabolomics og forskjellig sykdomsutfall. Ved hjelp av en såkalt «metabolomic risk score» kan de så predikere de fleste komplikasjoner, både bedre og tidligere enn rutineblodprøver. Nightingale Health har også vært brukt i forbindelse med den norske studien «Dialong». Konferansen inneholdt også presentasjoner om mulige biomarkører for diabetes nevropati, målt ved serum proteom analyse, og for retinopati har man lovende metabolomics-data for biomarkører målt i tårer.

Fedmerelatert kreft seiler opp som en økende årsak til total mortalitet ved diabetes, og i Sverige har man samlet en flott kohort på nær 11 000 personer med nyoppdaget diabetes type 2, som nå er fulgt i nærmere ni år. Her fant man at de som i startfasen av diagnosen hadde forhøyet nivå av inflammasjonsmarkøren interleukin 6, hadde en 51 % større sjanse for å utvikle fedmerelatert kreft, i hovedsak utgående fra rektum, colon, pankreas og bryst, enn gruppen med lavt nivå av interleukin 6. Liknende studier fra samme kohort tyder på at økte markører for lavgradig inflammasjon tidlig i diabetesforløpet øker risikoen for flere komplikasjoner i løpet av de neste ni årene.

Diabetes type 2 og hjerte-kar-sykdom

Det er mindre nytt hva angår hjerte-kar-sykdom, men flere solide studier, spesielt fra det svenske diabetesregisteret, ble presentert. For diabetes type 2 har de samlet data på nærmere 121 000 personer med nyoppdaget diabetes. Her registrerte de blant annet komplikasjoner ved debut, og fant blant annet at 5.6 % hadde gjennomgått hjerneslag, 12.6 % hadde iskemisk hjerte-kar-sykdom, 5.5 % hjertesvikt, 7.2 % atrieflimmer, og 1.5 % hadde påvist perifer arteriell sykdom. Studien rapporterte også tall for retinopati på 15 %, nevropati på 12.7 % og albuminuri på 18.2 %.

Dersom enten albuminuri og/eller eGFR <60, var tallet høyere, 27.8 %. Studien har så langt en oppfølgingstid på tolv år, som viser at enhver komplikasjon på diagnosetidspunkt øker risikoen for flere komplikasjoner i denne perioden, og at desto flere komplikasjoner, desto mer øker risikoen. Studien viste også at bruk av en validert risiko-score, SCORE2 risk, er bra på å estimere risiko.

Røykeslutt viktig

For diabetes type 1 viser flere registertall fra Sverige viktigheten av spesielt røykeslutt, men også betydningen av diabetes varighet, for utfallet all død. For kardiovaskulære utfall kommer også BMI i tillegg som en betydningsfull faktor. Fra den finske FinnDiane-studien finner de spesielt kumulativ glykemisk eksponering og kumulativ dyslipidemi som vesentlige risikofaktorer. Så totalt sett egentlig en bekreftelse på de risikofaktorene vi kjenner fra før.

Til tross for flott nedgang i kardiovaskulær sykdom og død for personer med diabetes type 1, ligger den relative risikoen fortsatt jevnt over den generelle befolkningen. En sesjon under årets EASD handlet om hvordan denne forskjellen kan reduseres, og peker på muligheten for større bruk av medisiner for diabetes type 2, ved diabetes type 1. Dette har resultert i studien STENO 1, som er iverksatt på alle større sentra i Danmark, samt Grønland og Færøyene. Studien vil randomisere enten til standard behandling eller intervensjon, med samtidig intensiv kontroll på risikofaktorene lipider, blodtrykk og diabetes. Intervensjonsgruppen vil ut fra risikoprofil enten få GLP-1 analog og/eller SGLT2 hemmer og/eller Finerenone, den relativt nye mineralkortikoid antagonisten. Intervensjonen er planlagt i fem år, med utfall i form av velkjente MACE.