Kort fortalt

images96jl.png

Elisabeth Qvigstad har skrevet denne artikkelen fra EASD-konferansen i september 2024 (EASD: European Association for the Study of Diabetes).

Qvigstad er 1. amanuensis, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus.

 

  1. Sentralt nå er fokus på teknologi, særlig for hybrid closed loop-pumper, av
    betydning for utfall hos gravide med diabetes type 1. Optimal glukosekontroll tidligst mulig for bedring av svangerskapsutfall, står sentralt.
  2. Rundt svangerskapsdiabetes drøftes tidlig testing, kriterier og nytte, men
    også valg av intervensjoner senere i svangerskapet og postpartum. Til dels med tilnærminger som tar hensyn til kulturell bakgrunn og familiesituasjon.
  3. Det var flere presentasjoner om bruk av insulinanalogdata i svangerskapet, bl.a. om effekt på glykemisk kontroll med insulin Degludec, og risiko for
    misdannelser ved ulike HbA1cnivåer.

Først vil jeg komme med to EASD-anbefalinger, den ene er ny: følg med på «Spotlight stage», her presenteres ulike og kliniske tema, slik som «Managing complex clinical cases in the Emergency room!». Aoife Egan fra Irland presenterte prosedyrer og registerdata. I Storbritannia i 2019−2020 oppsto ketoacidose i svangerskap 6,3/100 000 svangerskap, og stort sett hos gravide med diabetes type 1. De hadde funnet risikoindikatorer ved ketoacidose, bl.a. lav sosioøkonomisk status og høy HbA1c i første trimester. I tillegg tok hun opp risk og tiltak ved alvorlig hypoglykemi hos gravide.

Sitat

Det er fortsatt en utfordring at mye utstyr ikke er tilpasset de fysiologiske endringene og strenge behandlingsmålene vi har hos gravide.

Andre anbefaling er en gammel traver: gå på symposiet til Diabetes in Pregnancy Study Group! Dette er en interessegruppe innenfor EASD som har et satellitt-symposium. Dette blir litt usynlig i hovedprogrammet, men det er her du hører og ser europeiske og internasjonale kolleger som driver denne fronten fremover både i forskning og klinikk.

I årets symposium ble det presentert data fra den europeiske CRISTAL studien (hybrid closed loop-pumpe i svangerskap). David Simmons ga en oppdatering om studier og konsensusarbeid for diagnostikk og behandling av svangerskapsdiabetes påvist før uke 24. Videre drøftet Elisabeth Mathiesen diagnostikk og oppfølging av hypertensjon hos gravide med diabetes.

Et annet sentralt tema i flere sesjoner var: Hvordan forbedre utfall ved svangerskapsdiabetes via livsstils-tiltak?

Vektnedgang utslagsgivende

Claire Meek presenterte resultater fra DiGest: en livsstils-
intervensjon tilrettelagt for kvinner med svangerskapsdiabetes og overvekt. 400 deltakere ble randomisert og fikk utlevert matbokser (blindet, inneholdt enten 1200 eller 2000 kcal per døgn), og kulturelt tilpasset diett, fra uke 29 til fødsel.
1200-kcal gruppen oppnådde ikke vektreduksjon for alle, men i denne gruppen, gikk 40 % i gjennomsnitt ned 3 kg i vekt, noe som medførte et redusert behov for insulinoppstart. I denne gruppen var også tid i målområdet ved uke 36 signifikant bedre (-7 %), HbA1c 3,6 mmol/mol lavere post partum, og antallet store barn falt, uten økt risk for undervektige nyfødte. Dataene ventes publisert, inkludert CGM-målinger under intervensjonen.

Sitat

Et sentralt tema i flere sesjoner var: Hvordan forbedre utfall ved svangerskapsdiabetes via livsstilstiltak?

Jaako Tuomilehto presenterte resultater fra Tianjin Gestational Diabetes Mellitus Prevention Program Data (Kina), der 1180 unge kvinner med tidligere svangerskapsdiabetes ble randomisert til livsstilsintervensjon eller kontrollgruppe, og oppfølging i elleve år med årlige glukosebelastninger. Første året hadde intervensjonsgruppen seks kostveiledninger, og senere to ganger i året. Intervensjonsgruppen gikk mer ned i vekt og reduksjonen var >5 % hos 30 %, mot 17 % i kontrollgruppen. 23 % trente daglig, mot 16 % i kontrollgruppen. Man fant særlig gunstig effekt hos deltakere med overvekt, og diabetes type 2-diagnosen ble tre til fire år forsinket i intervensjonsgruppen.

image84ohp.png

Teknologi i svangerskapet

Face-it er en randomisert dansk studie (n=277) som ønsket å gi støtte til livsstilsendringer etter fødsel. Studien var familiesentrert og delvis app-basert. I samtaler med lokal helsesøster med bruk av fokushjul, definerte familiene endringstiltak. Kroppsvekt ble ikke endret av intervensjonen sammenliknet med kontrollgruppen, men man fant signifikante forbedringer i triglyserider og insulinverdier, og færre med nedsatt glukosetoleranse ved oppfølging ett år etter. Effekt på vekt var mest uttalt hos kvinner med overvekt, der BMI falt med 0,86 kg/m2. Analysen av kvalitative data pågår.

De siste årene har vi sett et økt fokus på teknologi i svangerskapet, særlig hos de med etablert diabetes. Det er fortsatt en utfordring at mye utstyr ikke er tilpasset de fysiologiske endringene og strenge behandlings-målene vi har hos gravide. I tillegg må bedring av tid i målområdet balanseres mot økt risk for alvorlig hypo-glykemi.

CRISTAL-studien viser at etablerte pumpeløsninger har bedring av tid i målområdet i siste trimester, tross dette er det begrenset effekt på sentrale svangerskapskomplikasjoner, og det er enighet om at tidligere optimalisering av glukosekontroll er nødvendig for å påvirke utfallene.

Degludec-bruk ga større barn

To danske studier presenterte effekt og sikkerhetsdata rundt bruk av insulinanaloger.

Lene Ringholm presenterte en post hoc analyse av CopenFast-data, her deltok 55 kvinner som brukte insulin degludec, som ble sammenliknet med 28 kvinner på annet insulinregime. Kvinnene som brukte degludec, hadde færre alvorlige hypoglykemier (2 % vs. 17 %), men var kortere tid i målområdet for glukose, og fødte større barn enn kontrollgruppen.

I EVOLVE-studien (Thorius et al., n=2373 (2013−2018))
ble kvinnene fulgt fra før konsepsjon og til ett år etter fødsel: Analysene viste ikke økt risk for malformasjoner ved bruk av insulinanaloger eller insulinpumper, men man fant (som forventet) at høyere HbA1c medfører økt risiko for misdannelser, uten noen klar terskelverdi. Derimot hadde BMI målt tidlig i svangerskapet ikke effekt på risiko for misdannelser.

Referanser

  1. Thorius IH, Petersen J, Husemoen LLN, Alibegovic AC, Gall MA, Damm P, Mathiesen ER. Glycemic Control and Risk of Congenital Malformations in Women With Type 1 Diabetes. Obstet Gynecol. 2024 Nov 1;144(5):725-732. doi: 10.1097/AOG.0000000000005722. Epub 2024 Sep 5. PMID: 39236320.
  2. https://www.thelancet.com/journals/landia/article/PIIS2213-8587(24)00089-5/fulltext

Først publisert i bladet Diabetesfag nr 4-2024