Påvirker kunstig søtstoff blodsukkerregulering?

For noen år siden kom det en artikkel i det anerkjente tidsskriftet Nature, hvor forskerne mente at de kunne vise at kunstig søtstoff påvirket tarmfloraen på en slik måte at det forverret blodsukkerreguleringen (1). Studien fikk mye oppmerksomhet i det vitenskapelige miljøet, og ikke minst i media. 

Ingen intervensjonsstudier på mennesker 

The Diabetes and Nutrition Study Group of the EASD hadde et eget symposium under EASD På dette symposiet holdt professor Ian Rowland fra England et oversiktsforedrag der han gikk igjennom tilgjengelig litteratur rundt dette: «Replacement of sugars with low calorie sweeteners on microbiome and glucose tolerance: evidence vs headlines».

Han viste til at de forskjellige søtstoffene som er i bruk, har ulik kjemisk struktur og omsettes forskjellig i kroppen: Noen tas ikke opp fra mage/tarmkanalen i vesentlig grad, mens andre absorberes og brytes ned via ulike metabolske veier i kroppen.

Videre påpekte han at det meste som er gjort av eksperimenter innen dette feltet er gjort på dyr, hovedsakelig gnagere, og disse har en tarmfysiologi og tarmflora som er veldig forskjellig fra mennesker. I mange av forsøkene brukes det dessuten store mengder søtstoff, mengder som det er helt urealistisk for mennesker å få i seg.

Han tok for seg hvert enkelt av søtstoffene som er på markedet. Bortsett fra den ene studien som jeg nevnte over (1), var det ingen intervensjonsstudier på mennesker. I artikkelen til Suez hadde de gjort flere forsøk: Blant annet hadde de gitt 5 mg/ kg kroppsvekt med sakkarinat (ikke i bruk i Norge lenger) til sju personer i fem dager. Fire av de sju viste dårligere metabolsk kontroll og hadde endringer i tarmfloraen som kunne tolkes som ugunstig. Men de hadde ingen kontrollgruppe, som fikk placebo eller ingen behandling, å sammenligne med.

En liten reduksjon i bakterielt mangfold

Det var også en tverrsnittstudie blant mennesker der de spurte folk hva de spiste og sammenlignet tarmflora hos de som brukte kunstig søtstoff (aspartam og acesulfam K) med tarmflora hos de som ikke brukte det.

I denne studien fant de ingen store endringer i sammensetning av tarmflora, men en liten reduksjon i bakterielt mangfold som kan tenkes å være uheldig.

Konklusjonen var at vi trenger godt kontrollerte intervensjonsstudier blant mennesker for å kunne undersøke om det er en interaksjon mellom kunstig søtstoff og tarmflora som påvirker glukosetoleransen, metabolsk syndrom og diabetes type 2. Det vi har av studier i dag tyder ikke på at kunstig søtstoff har negativ effekt på helsa ved å påvirke tarmfloraen (2).